Appell ved opningsmarkering 29.08.2011 for utbetringa av Oldedalsvegen.

Fylkesordførar og andre frammøtte. Velkomne til denne markeringa i Olden sentrum.
Det er ein gledens dag for Olden, Oldedalen, ja heile Stryn kommune. Gjennom denne markeringa her i Olden sentrum skal vi markere at Sogn og Fjordane Fylkeskommune har rusta opp tre parsellar på Oldedalsvegn. Dei tre parsellane er Yri – Rustøen, Svinevika – Sandnes og Olden sentrum. Vi skal også markere at Stryn kommune har bygt ny parkeringsplass, fortau ved gamle Olden kyrkje m.m. Til saman har fylkeskommunen brukt om lag 30 millionar på Oldedalsvegen og Stryn kommune har brukt 1,9 millionar på dette prosjektet i Olden sentrum.

Lat det med ein gong vere sagt: Vegen til Oldedalen er langt i frå ferdig opprusta og rassikra. Det står svært mykje arbeid att før vi kan seie at Oldedalsvegn er ”ferdig”, men i dag skal vi gle oss over det som er gjort både her i Olden sentrum og vidare oppover dalen.

Grytidleg ein novemberdag i 2005 reise underteikna saman med Gro Melkevoll og Rune Myklebust for å møte samferdsleutvalet. Utvalet skulle handsame fylkesvegplan for Sogn og Fjordane, og vi skulle overbevise desse ”hersens” fylkespolitikarane om at no var det Oldedalsvegen sin tur.

Vi orientere om den elendige vegstandarden på dei 22 kilometerane. Vi snakka om rasfare og den store sommartrafikken oppover dalen. Eg trur kanskje det var den store næringsaktiviteten som fekk samferdsleutvalet og seinare fylkestinget til å prioritere vegen på topp i Sogn og Fjordane. I 2005 stipulere vi at det var vel 100 arbeidsplassar som til saman omsette for vel 80 millionar kroner mellom Olden sentrum og Briksdalen.

I seinare prioriteringar av kva parsellar i kommunestyret tok vi med strekninga gjennom Olden sentrum. I 2002 bygde Stryn kommune rundkøyring og ny bussoppstillingsplass ved Olden skule. Eit viktig løft for skulen. Den 03.07.2002 skriv eg følgjande til dåverande vegsjef Lars Lefdal:

”Krysset i Olden sentrum er svært uoversiktleg og farleg. Dette er eit av dei få kryssa i Sogn og Fjordane med stoppskilt. All trafikken fører til store problem for dei mjuke trafikantane som beveger seg rundt i sentrum og er på veg til og frå skule og barnehage. Eg trur vi skal ha forståing for at foreldre og lærarar er redde og fryktar for at det skal skje noko alvorleg med borna som går, leikar og syklar i området. For å forstå dette trur eg at ein må oppleve problema i kvardagen. Det er trass alt framtida vi snakkar om.

Første byggesteg i den planlagde utbetringa løyser nokre av problema ved Olden skule og i Olden sentrum. Men vi får ikkje løyst alle problem før rundkøyringa vert ferdigstilt og den framtidige fylkesvegen til Oldedalen vert lagt om. Det har vore arbeidd i om lag 40 år med dette vegprosjektet. Tida skulle difor vere moden for realisering.”

Den nye vegen her Olden sentrum er etter mitt syn viktig ut frå følgjande omsyn:
- trafikktryggleik
- sentrumsutvikling
- framkomlegheit i sentrum
- skuleutvikling

Med desse orda vil eg få takke vegeigaren Sogn og Fjordane fylkeskommune for prioritering og utbygging. Vegnemnda med Rune Myklebust, Geir Flåten og Gro Melkevoll har gjort ein flott jobb. Eg vil også trekke fram folkevalde frå Olden og Oldedalen. Jon Olav Kvamme, Elin Kvamme og tidlegare varaordførar Johanna Nygjerd.
Vil også takke entreprenørane for vel utført arbeid på dei tre strekningane.
Til slutt har ei lita bøn til Fylkespolitikarane: De må ikkje gløyme dei ”gamle” fylkesvegane i prioriteringane framover. Store anlegg er viktige. Men vegar som t. d Oldedalsvegen har svært mykje å bety for dei som dagleg ferdast og bur langs vegen.

Stryn 26.08.2011

Nils Støyva
-ordførar-

Minnetaler i kyrkja om Hanne Kristine Fridtun.

HELSE OG OMSORMINISTER ANNE GRETE STRØM ERIKSEN
MINNETALE HANNE KRISTINE FRIDTUN (15.08.91), STRYN, SOGN OG FJORDANE

Kjære Eva og Kolbein, kjære David, kjære Hannes øvrige familie og venner.
Kjære alle som er samlet her for å si farvel til Hanne.

Jeg ønsker på vegne av Regjeringen å dele sorgen med dere, minnes Hanne og å takke for alt hun ga.

Vår nasjon er helt avhengig av det engasjement som Hanne viste, medmenneskelighet, kjærlighet og tro på et bedre samfunn.

Hanne ga oss alt, hun ga glede, engasjement og kjærlighet, men den 22. juli ble Hanne drept fordi hun ville gjøre verden til et bedre sted å leve. Hun ga det største av alle offer for vår frihet, vårt folkestyre. Hanne var ingen soldat, hun hadde ingen våpen og hun hadde aldri forutsett at hennes politiske kamp skulle møtes med vold. Vi vet av historien at overbevisning og engasjement kan koste. Men at Hanne måtte betale en slik pris for Norge, demokrati, frihet og drømmen om det åpne samfunnet er så alt for mye.

Hanne var en livsglad sykepleierstudent og leder for Sogn og Fjordane AUF. Hanne skulle i gang med valgkamp, og hun ville blitt et ungt talerør i kommunestyret her i Stryn. Et eksempel på Hannes engasjement så vi senest 18. juni da hun i Fjordingen krevde bedre tilrettelegging for funksjonshemmede i Stryn sentrum.

Om 11 dager ville Hanne blitt 20 år, men en brutal ondskap ville det annerledes. Hanne ble drept for de verdiene vi så på som en selvfølge.
Det norske folk skylder Hanne å aldri mer ta våre verdier som en selvfølge. Vi skylder Hanne og hennes etterlatte å fortsette kampen for det som hun trodde på.

Når vi minnes Hanne er det åpenbart at et liv ikke måles bare etter sin lengde. Hannes liv var meningsløst kort i sin lengde, men likevel uendelig stort i sin mening og sine spor. Hanne skrev på sin Facebook side ”-Jeg har liten tro på at vi bør vente med å leve”. Hanne ventet ikke med å leve. I sitt korte liv var Hanne og hennes AUF-venner med på å bevege en hel verden gjennom et ukuelig engsjement og tro på fremtiden. Hanne bidro til å gjøre oss andre bedre. Det vil vi aldri glemme.

Jeg fikk gleden av å møte Hanne som en engasjert jente, klok og omsorgsfull. Og jeg kan også huske et stort smil det var umulig å ikke bli smittet av. Hanne så andre mennesker, det er en av de viktigste egenskaper en politiker kan ha. Våre møter var for få, det skulle – og ville blitt så mange flere. Derfor gjør det så vondt å måtte ta farvel med Hanne i dag. Det er så alt for tidlig, det er så meningsløst og så urettferdig.

I Sogn og Fjordane har det vært arrangert minnemarkeringer her i Stryn, i Florø, på Sandane, i Sogndal og mange flere steder. Folk har gått i tog med blomster og de har kjent på og tatt del i sorgen i hele vårt langstrakte land. Det er likevel dere som er Hannes nærmeste som føler sorgen tettest og mest.

Kjære Eva, Kolbein og David, jeg kan ikke si noe som vil lindre sorgen, eller gi mening til Hannes død. Hanne var umistelig, vi kan ikke gjøre sorgen mindre, men vi kan dele sorgen og hedre Hannes minne.


Minneord til Hanne Kristine Fridtun
Partisekretær Raymond Johansen, Oppstryn kirke, 4. august 2011

Kjære Eva, Kolbein og David.
Kjære familie og nære venner av Hanne Kristine.
Kjære alle sammen.

I dette onde som har rammet oss, er det vanskelig å finne ord.
Dere som er Hanne Kristines nærmeste familie har mistet det kjæreste dere hadde.
Og dere har mistet henne på det som skulle være det fineste og tryggeste stedet en jente på 19 år kunne være: På en sommerleir på en idyllisk øy i Tyrifjorden i Norge.
For ungdommer som var der fordi de ønsket å skape et bedre samfunn.
Med sterkere fellesskap. Mindre egoisme. Mer samhold.

Eller bare var der for å ha det ”kjekt” sammen.
Danse og le. Være ungdom. Snakke om framtida.

I mars var jeg innleder på årsmøtet i Sogn og Fjordane Arbeiderparti.
Og under årsmøtemiddagen var jeg så heldig å ha Hanne Kristine til bords. Hun var spent på det nye vervet som leder av Sogn og Fjordane AUF. Hun gledet seg og hun var trygg fordi hun hadde mange gode støttespillere rundt seg. AUF-gjengen i Sogn og Fjordane er en sammensveiset gjeng – hvor både gutter og jenter blir trukket med – det var Hanne Kristine nøye på.

Hanne Kristine var særlig opptatt av eldreomsorg og likestilling. Hun var tydelig på hva vi burde gjøre for at de eldre skal få en god alderdom.
Hanne Kristines sterke tilknytning til hjemtraktene ble etterpå kraftfullt demonstrert da Hanne Kristine på fele og Inge Sveen på piano fremførte en nydelig/flott versjon av Nordfjordvalsen.

Hanne Kristine viste så tydelig at hun var et helt menneske.
Et godt menneske som ville omfavne hele verden. En jente med stor integritet.
Det viste også valget av studier.

Hun gikk på sykepleierstudiet fordi hun ønsket å gi omsorg til syke og eldre. Hun var med i politikken fordi hun var opptatt av at vi skulle ta bedre vare på hverandre.

Da Hanne Kristine talte til Arbeiderpartiets landsmøte i april i år var hun opptatt av alle de eldre menneskene rundt om i landet som var ensomme.
Hanne Kristine var full av omtanke for andre. I ord. Og i handling.
Hanne Kristines genuine omsorg og sympati for andre mennesker, står nå i en uendelig kontrast til det hun selv ble utsatt for på Utøya 22. juli.

Hanne Kristine var umistelig. Likevel har vi mistet henne.

Tapet av Hanne Kristine vil sette dype spor som aldri vil forsvinne. Men livet må gå videre. Og vi skal ta med oss verdiene Hanne Kristine sto for videre:
Deltakelse. Samhold og omsorg for andre mennesker.

Det er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å hedre minnet til Hanne Kristine og de andre ungdommene som ble tatt fra oss.
Sammen skal vi la menneskeverd og trygghet vinne over frykt og hat.

Siden Hanne Kristine ikke er sammen med oss mer. Siden hun så plutselig ble revet fra oss, blir det dere, hennes nærmeste, som må motta vår takk.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke for alt Hanne Kristine ga oss og for all tid vi fikk dele med henne. Vi skulle bare hatt henne med oss så mye, mye lengre.
Vi lyser fred over Hanne Kristine Fridtuns minne.


Ordførar og fylkesleiar i Ap Nils P Støyva.

Kjære Eva, Kolbein og David.
Det uforståelege og tragiske har skjedd. Hanne Kristine Fridtun er mellom dei omkomne etter dei tragiske hendingane på Utøya i Tyrifjorden. 22. juli 2011 vil for ettertida stå som den svartaste dagen i norsk historie sidan andre verdskrig. 68 ungdomar vart rivne bort på den mest rå og brutale måten ein kan tenke seg.

Hanne Kristne Fridtun vart fødd på Flo i Stryn kommune 15. august 1991. Foreldra hennar er Kolbein og Eva Fridtun. Hanne voks opp saman med broren David i ein god og fredfylt heim på Flo. I barne- og ungdomsåra hadde Hanne mange interesser. Eg kan nemne dans, folkemusikk, ten sing, speidararbeid og fotball.

Etter kvart vart ho også svært interessert i politikk. Hausten 2009 restarta ho Stryn AUF saman med Inge Sveen og Petter Lunde Meisfjordskar. Første året var Hanne nestleiar i laget. Seinare har ho vore med å starta opp fleire AUF lag i Sogn og Fjordane. I februar 2011 vart ho valt til leiar i Sogn og Fjordane AUF etter Torbjørn Vereide.

Hanne var ei ung og pågåande kvinne med stort engasjement og stort hjarterom. Ho ville alle det beste og hadde eit særskilt engasjement og omsut for dei svake i samfunnet. Hennar mål med det politiske engasjementet var å påverke og endre samfunnet til det betre.

Som ordførar i Stryn og leiar i Sogn og Fjordane Arbeidarparti hadde eg sjølv mykje kontakt og mange diskusjonar med Hanne. Ho kunne kome sprudlande inn på kontoret med nye tankar og idear om korleis samfunnet kunne utformast.

På Arbeidarpartiet sitt landsmøte i april 2011 hadde ho eit tankevekkande og godt innlegg om behova eldre har for kontakt og omsorg. For dette innlegget fekk ho trampeklapp. Ho sa m. a:
”Situasjonen i dag er at det sit altfor mange einsame eldre rundt om i bygdene. Einsame, med mangel på livsglede. Som sjukepleiarstudent har eg kjent denne einsomheita på kroppen. Dei eldre lyser opp når vi kjem og bankar på døra deira, berre for å spørje om dei har det bra.”

I vår heldt Hanne Kristine 17. mai tale i Hornindal:
Ho hadde ei tankevekkande og god tale og snakka m.a. om rett til det frie ord og likestilling. Ho sa m.a:

”Vi lever i eit fritt land der vi har frie val, talefriheit og likestilling.
Dette må vi sette pris på og vere stolte av - for alle har ikkje desse privilegia. Fleire rundt om i verda lever i frykt for krig, overgrep, svolt og mangel på det mest grunnleggande.
Alle har ikkje ein kvardag der dei har moglegheit til å gå på skule eller få den maten dei treng for å overleve”

Hanne hadde også eit stort internasjonalt engasjement. Ho var med i internasjonalt utval i Sogn og Fjordane Ap.
I 17 mai tala kom ho inn på dette og sa ho følgjande:

”Gjennom mitt politiske arbeid har eg fått moglegheita til å arbeide meir internasjonalt. Eg har blant anna fått høve til å knytte eit band til ei jente ifrå Palestina.19 år gamle Haneen er ei relativt normal ung jente, akkurat slik som meg. Ung, familiekjær, har eit sterkt ønske om utdanning….. Men ein ting skil oss. Når eg vakna av vakre tonar frå fuglesong, vakna ho av granatar og skot som blir løyst ut.”

Hanne hadde alltid omsut for dei svake i samfunnet. Rettferdigheit var viktig for Hanne. Dette galdt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I 17. mai talen sa ho følgjande om dette:

”Verda er ikkje rettferdig slik den er i dag. Vi har det godt i Noreg, og blir stadig kåra som eit av dei beste landet å bu i av FN. Men det finst uttallige døme på situasjonar i andre land der dei på ingen måte har det noko bra. Over 1 milliard menneske lever i ekstrem fattigdom. Fleire millionar barn døyr kvart einaste år som fjølge av mangel på reint vatn og medisinar. I Midtausten opplever palestinarane at deira rettar blir krenka på stadig fleire måtar.”

Siste åra hadde Hanne Kristine fast stilling som helgevakt i tenesta for funksjonshemma i Stryn kommune. Denne sommaren hadde ho sommarjobb i heimesjukepleien. Sidan ho var elev ved Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule i Førde, var dette eit arbeid ho like svært godt. Hanne utførde arbeidet sitt med flid, og ho vart godt likt av arbeidskollegaer og vener. Eg vil også nemne at begge foreldra arbeider i Stryn kommune.

Hanne sitt store politiske forbilde var Gro Harlem Brundtland. Ho såg opp til Gro med stor beundring, og eg veit ho gledde seg til helse på henne under sommarleiren på Utøya. Hanne er borte for godt, men alle venene vil hugse henne som ein samvitsfull og tvers gjennom god ungdom. Ho såg alltid etter det positive hos sine medmenneske og gjorde alltid sitt beste for å hjelpe og støtte andre. Fred over minne til Hanne Kristine Fridtun!



Stryn 03.08.2011



Nils Støyva
-ordførar/fylkesleiar Ap-

Minneord om Hanne Kristine Fridtun

Det uforståelege og tragiske har skjedd. Hanne Kristine Fridtun er mellom dei omkomne etter dei tragiske hendingane på Utøya i Tyrifjorden. 22. juli 2011 vil for ettertida stå som den svartaste dagen i norsk historie sidan andre verdskrig. 68 ungdomar vart rivne bort på den mest rå og brutale måten ein kan tenke seg.
Hanne Kristne Fridtun vart fødd på Flo i Stryn kommune 15. august 1991. Foreldra hennar er Kolbein og Eva Fridtun. Hanne voks opp saman med broren David i ein god og fredfyld heim på Flo. I barne- og ungdomsåra hadde Hanne mange interesser. Dans og folkemusikk vart etter kvart ein av hovudaktivitetane hennar. Ho deltok i leikarringen til Fjelljom og kom etter kvart med i Fjelljom spelemannslag. I ni år spelte ho fele, og for dette fekk ho i 2008 tildelt Emil Bolstad sitt legat. I tre år var ho styremedlem i spelemannslaget. Ho dreiv også med fotball, ten sing og speidararbeid.
Etter kvart vart ho også svært interessert i politikk. Hausten 2009 restarta ho Stryn AUF saman med Inge Sveen og Petter Lunde Meisfjordskar. Første året var Hanne nestleiar i laget. Seinare har ho vore med å starta opp fleire AUF-lag i Sogn og Fjordane. I februar 2011 vart ho valt til leiar i Sogn og Fjordane AUF etter Torbjørn Vereide. Hanne var ei ung og pågåande kvinne med stort engasjement og stort hjarterom. Ho ville alle det beste og hadde eit særskilt engasjement og omsut for dei svake i samfunnet. Hennar mål med det politiske engasjementet var å påverke og endre samfunnet til det betre. Som leiar i Sogn og Fjordane Arbeidarparti hadde eg sjølv mykje kontakt og mange diskusjonar med Hanne. Ho kunne kome sprudlande inn på kontoret med nye tankar og idear om korleis samfunnet kunne utformast.
På Arbeidarpartiet sitt landsmøte i april 2011 hadde ho eit tankevekkande og godt innlegg om behova eldre har for kontakt og omsorg. For dette innlegget fekk ho trampeklapp. Ho sa m. a:
”Situasjonen i dag er at det sit altfor mange einsame eldre rundt om i bygdene. Einsame, med mangel på livsglede. Som sjukepleiarstudent har eg kjent denne einsomheita på kroppen. Dei eldre lyser opp når vi kjem og bankar på døra deira, berre for å spørje om dei har det bra.”
Siste åra hadde ho fast stilling som helgevakt i tenesta for funksjonshemma i Stryn kommune. Denne sommaren hadde ho sommarjobb i heimesjukepleien. Sidan ho var elev ved Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskulen i Førde, var dette eit arbeid ho like svært godt. Hanne utførde arbeidet sitt med flid, og ho vart godt likt av arbeidskollegaer og vener.

Første veka i juli kom ei energisk Hanne inn på kontoret mitt. Hennar bodskap var då heilt klårt. Dei eldre og rørslehemma har for dårlege vilkår i Miljøgata i Stryn sentrum. Seinare i månaden vart det eit større oppslag i lokalavisa Fjordingen om saka. Hanne står på fjerde plass på lista til Stryn Arbeidarparti ved kommunevalet no i haust. Hennar største ynskje var å kome inn i kommunestyret for å betre tilhøve for t.d. dei funksjonshemma.

Hanne sitt stor politiske forbilde var Gro Harlem Brundtland. Ho såg opp til Gro med stor beundring, og eg veit ho gledde seg til helse på henne under sommarleiren på Utøya. Hanne er borte for godt, men alle venene vil hugse henne som ein samvitsfull og tvers gjennom god ungdom. Ho såg alltid etter det positive hos sine medmenneske og gjorde alltid sitt beste for å hjelpe og støtte andre. Fred over minne til Hanne Kristine Fridtun!



Stryn 02.08.2011



Nils Støyva
-ordførar/fylkesleiar Ap-

Frivillig innsats er viktig i lokalsamfunnet

Det er høgsommar med stor aktivitet i by og grend. Det er høgsesong for festivalar, kulturarrangement, turneringar. Folkemusikkfestivalen i Førde, Måløydagane, Målrock i Årdal og Motorfestivalen er gode eksempel på dette. Til helga er countryfestival på Breim. Dette arrangementet får besøk av Kulturminister Anniken Huitfeldt, som skal vurdere å gi denne festivalen støtte gjennom statsbudsjettet.
Det som pregar desse arrangementa er stor frivillig innsats. Dei frivillige organisasjonane gjer ein stor innsats for levande lokalmiljø og er ein viktig demokratisk ressurs for storsamfunnet. Det frivillige kultur- og organisasjonslivet skapar aktivitet og gir høve for deltaking. Mange menneske legg ned eit stort frivillig arbeid i alle desse frivillige organisasjonane. Fleire organisasjonar legg i samarbeid med kommunane til rette for at folk kan bruke tid og krefter på å hjelpe andre, t.d. gjennom frivilligsentralane eller anna frivillig og ikkje-betalt arbeid. Frivillig innsats er viktige for å løyse viktige samfunnsoppgåver som folkehelse og inkludering.
Arbeidarpartiets vil støtte aktivt opp under eit levande samfunn og eit sterkt og sjølvstendig organisasjonsliv. Arbeidarpartiet vil stimulere til auka deltaking også frå grupper som i dag fell utanfor det frivillige organisasjonssamfunnet.
Regjeringa har auka meirverdikompensasjonen til frivillig sektor med 212 millionar kroner i 2011. Til saman får frivillig sektor kompensasjon som tilsvarer ei løyving på 608 millionar kroner i 2011. Denne satsinga for å styrke og betre rammevilkåra til frivillig sektor er historisk og er ein av hovudsatsingane i Kulturløftet. Målet for denne ordninga er å kompensere for utgifter som frivillige organisasjonar har til meirverdiavgift ved kjøp av varer og tenester. Arbeidarpartiet vil sikre at momskompensasjonsordninga blir trappa opp til 1,2 milliardar kroner i 2014.
Idretten er den største frivillige rørsla i landet vårt. Noregs Idrettsforbund har 2 millionar medlemmar, og fleire hundre tusen frivillige som hjelpe til for å skape eit positivt aktivitetstilbod for barn, unge og vaksne over heile landet. Idretten er også med på å syte for at når andre samfunnsmål. Idretten er blant anna ein viktig inkluderingsarena, gir betre folkehelse, fysisk aktivitet i skulen og SFO, og kan vere et godt verktøy i arbeidet med å få fleire tilbake i arbeid. Arbeidarpartiet gjorde på landsmøtet vedtak om å styrke idretten og det lokale frivillige kulturlivet ved å gi desse ein større del av Norsk Tippings sitt overskot (tippenøkkelen). Samstundes skal forpliktingane i kulturløftet stå ved lag.
I statsbudsjettet for 2011 løyvde den raudgrøne regjeringa 157 millionar til musikkformål som blir fordelt gjennom kulturrådet. Disse pengane går til musikkfestivalar, musikarar på turné, tilskot til arrangørar. Den største potten går til musikkfestivalar og 2011 utgjer 32,8 millionar. I sitt alternative budsjett kutta FRP 60 millionar på desse ordningane.
Med eit pennestrøk vil FRP fjerne tilskot og stimuli til frivillige lag og organisasjonar. Dette er Arbeidarpartiet sterkt i mot. Frivillig arbeid er ein viktig del av verdiskapinga og velferdsstaten vår. Dette må vi slå ring rundt.


Med helsing

Nils P Støyva
-fylkesleiar-

Folketalsutvikling og arbeidsinnvandring

Folketalet i Stryn kommune hadde ved utgangen av 2010 auka med 51 til 7018 personar. Dette utgjer ein vekst på 0,73 % for kommunen. Tilsvarande auka folketalet i Sogn og Fjordane med 0,62 % og for landet under eitt utgjorde folketilveksten 1,28 %. Veksten i folketalet ser ut til å halde fram inn i 2011 ut frå dei oppdaterte tal som føreligg for 1. kvartal 2011. Tabellen under viser ein meir detaljert folketalsstatistikk for dei siste åra. Hovudgrunnen til at folketalet har vakse sidan 2007 er den store arbeidsinnvandringa til Stryn kommune. Nettotala for innvandring denne perioden ser slik ut: 2007: 97 personar, 2008: 116 personar, 2009: 116 personar, 2010: 90 personar. 11,6 % eller knappe 860 personar i Stryn kommune har bakgrunn som innvandrar. I Sogn og Fjordane er det berre Flora som har fleire personar med innvandrarbakgrunn. Også i nasjonal samanheng ligg vi høgt på denne statistikken.

År Fødselsoverskot Nettoflytting Årleg tilvekst Folketal 31.12 % endring
2007 15 50 65 6769 0,94 %
2008 19 56 75 6844 1,11 %
2009 32 93 123 6967 1,80 %
2010 25 26 51 7018 0,73 %

Av dei 816 personane med innvandringsbakgrunn, kjem heile 640 frå europeiske land. Dei baltiske landa, Polen, Slovakia og Sverige er landa som er sterkast representerte i Strynesamfunnet. 151 personar kjem frå Afrika eller Asia. Av desse 816 personane, kjem om lag 100 personar inn under kommunen sitt mottak av flyktningar. Dei fleste av flyktningane er i arbeid eller har språkopplæring.
Folketalsauken i Stryn og resten av fylket dei siste åra skuldast i stor grad arbeidsinnvandring. Hadde vi ikkje hatt denne arbeidsinnvandringa, ville folketalet gått tilbake.

Etter mi meining har våre nye landsmenn blitt ein viktig av lokalsamfunna våre. Arbeidsinnvandrarane er viktige fordi dei:
- er ein naudsynt del av arbeidskrafta til næringslivet
- aukar den lokale verdiskapinga
- held oppe og fører til folketalsauke
- er med på å halde oppe aktivitet i lag og organisasjonar
- aukar overføringa frå Staten til kommunane våre

Våre nye landmenn fører sjølvsagt også med seg utfordringar, som nye krav til offentleg forvaltning, språk og kulturforskjellar. Dette får eg kome attende til seinare. Men alt i alt er arbeidsinnvandringa positivt for lokalsamfunna i fylket vårt. Likevel er det viktig at vi alle legg vekt på å gjere våre nye landsmenn til ein del av ”bygda” vår. Inkludering og integrering er viktige stikkord som både eg og du må følgje opp.


Med helsing

Nils Støyva

Vi må skape fleire arbeidsplassar i Sogn og Fjordane

Arbeid til alle er Sogn og Fjordane Arbeidarparti sitt viktigaste mål. Verdiskaping er grunnlaget for velferd. Derfor vil Arbeidarpartiet føre ein aktiv næringspolitikk som legg til rette for full sysselsetting og eit nyskapande, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Arbeidarpartiet har vore og er det viktigaste næringspartiet.

Det er viktig å utvikle robuste bu- og arbeidsområde. Dette vil styrkje grunnlaget for auka aktivitet innafor olje og gass ved basen i Florø, prosessindustri i Svelgen, Høyanger og Årdal. Likeeins er det ei målsetting å etablere industri på Lutelandet og i Sløvåg, samt sikre Måløy kompetanse i internasjonal klasse i arbeidet med utvikling av vindkraft. Designsatsinga i Stryn må utviklast vidare. Like eins må datalagring i tilknyting til Lefdal gruver følgjast opp.

Det meste av næringsutviklinga i fylket skjer i byar og tettstader. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil i sterkare grad vektleggje og stimulere til sentrumsutvikling. Dette meiner vi igjen vil føre til folketalsvekst, fleire arbeidsplassar og meir verdiskaping. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil arbeide for at det offentlege høgskule- og forskingsmiljøet i fylket skal ha eit tettare samarbeid med arbeidslivet.

Like viktig som nyetablering er det å sikre at etablerte verksemder får utvikle seg. Endringar i m.a. marknad, etterspurnad og teknologisk utvikling krev at næringslivet må kunne tilpasse og omstille seg. Forsking og utvikling er viktig for å kunne få til omstilling og dermed betre konkurranseevna til næringslivet. Løyvingane til m.a. Innovasjon Norge, SIVA og Investinor, samt tilgangen til og bruken av risikovilleg kapital, vil vere avgjerande for å lukkast med omstillingar i næringslivet.

Sogn og Fjordane Arbeidarparti har i løpet av våren gjennomført ei rekkje kontaktmøte eller samråd med næringslivet i fylket. Tilbakemeldingane frå næringslivet viser eit stort behov for risikokapital. Det er også eit sterk ynskje om at verkemidlane til Innovasjon Norge og SIVA må tilpassast betre behova i næringslivet. Arbeidarpartiet har arbeidd aktivt med dette både gjennom fylkeskommunen, stortingsgruppa og regjeringsapparatet. Vi ynskjer ei veloppfylt verktøykasse, mens Høgre og Frp vil tøme verktøykassa. Høgre argumenterar sterkt for ein næringsnøytal politikk der industribedrifter og ”pølsebuer” skal handsamst på same måten.

I den høgredominerte regjeringa frå 2001 til 2005, vart det skapt berre 20.000 nye arbeidsplassar. Gjennom denne aktive næringspolitikken vi har hatt frå 2005, har Arbeidarpartiet og den raudgrøne regjeringa lagt til rette slik at det har blitt skapt 250.000 nye arbeidsplassar, her av 170.000 i privat sektor. Resultata av den aktive næringspolitikken til Arbeidarpartiet talar for seg!

Med helsing

Nils Støyva
-fylkesleiar-

17. mai 2011. Tale i Utvik og Innvik.

Til lukke med dagen og takk for invitasjonen for å kome over fjorden for å halde 17. mai tale. Eg veit De har vore gjennom ei tradisjonell 17. mai feiring med tog, gudsteneste, leikar for barn og unge og dette arrangementet. Alt dette er flotte tradisjonar som De må ta vare på.

17. mai feiringa er først og fremst barna sin dag. Det er alltid kjekt å sjå festkledde barn og unge som har gledd seg til denne feiringa i fleire veker. Flotte klede, glede og stor stemning er det som pregar nasjonaldagen vår. Det er få eller ingen andre land i verda som markerar nasjonaldagen på denne måten. Magne med meg undrar seg på kvifor dette er slik i Noreg. Dette heng saman med at vi er ein relativt ung nasjon. Dette heng nok også saman med at vi i 1814 hadde vore styrt av danskane frå København og seinare av svenskane frå Stockholm i mange hundrede år.

Er så nasjonaldagen og grunnlova noko å feire og markere, spør mange? Svaret mitt er eit RUNGANDE JA. Grunnlova må vi hegne om, vere stolte av og beskytte kvar på vår plass. I kvardagen tenkjer vi ikkje over dette. Men med åra har eg blitt meir og meir klar over kva betyding grunnlova har. I mitt virke som ordførar ser eg dette tydlegare og tydlegare. Der er viktig å ha nokre overordna knaggar som grunnlova å forholde seg til.

I internasjonalt perspektiv er fridom, demokrati og ”grunnlov” kanskje endå viktigare. Sjå på folkereisninga vi det siste halvåret har hatt i Nord-Afrika og Midtausten. I årevis har folket i desse landa vore underkua av ein liten maktelite. 1% av folket eller nokre få slekter har styrt og tyrannisert den store majoriteten. Grasrotopprøra vi har sett i Egypt, Tunis, Syria og Jemen er ei folkereisning med krav om fridom, demokrati og velferdsvekst. Den oppveksande generasjon i desse landa finn seg rett og slett ikkje i å bli behandla på denne måten. Framtida vil vise korleis det går. Men eg trur at freden i desse landa er avhengig av at innbyggarane får fridom, demokrati og ei ny grunnlov.

For nokre år sidan var eg på ein ferietur til Thailand. Midt under opphaldet i Bangkok, vart det gjennomført eit militærkupp i landet. Vi fekk beskjed om å halde oss på hotellet for å unngå uro i gatene. På dei lokale fjernsynskanalane var det ikkje informasjon å få. Det vart berre spela musikk. Vi måtte til BBC for å få greie på kva som skjedde. BBC vart kanalen som gav oss kontakt med omverda. Eg trur nordmennene oppleve det same under 2. verdskrig. BBC og Thoralf Øksnevad sine sendingar frå London vart svært viktige for landet vårt, og fridomen vi fekk igjen etter 5 år. Heldigvis gjekk kuppet i Thailand bra. Ingen vart skadde eller drepne. Men denne hendinga har nok ført til at eg set endå meir pris på fridomen, grunnlova og nasjonaldagen vår.

Eit anna ”fenomen” som pregar kvardagen vår, er store medieoppslag, ofte med sensasjonspreg og ein merkverdig eller svært kritisk innfallsvinkel. Det er greitt nok å påpeike feil og overtramp. Men eg tykkjer det blir for mykje svartmåling. Nei. La oss bli flinkare til å setje pris på landet, fylke og særskilt kommunen vår. Vi bur i verdas rikaste land og kanskje det vakraste. Og dei fleste har det bra i landet vårt. For nokre år sidan hadde vi besøk av Kronprinsparet her i Vikane og Stryn. Vi fekk vist dei naturen, kulturen og næringslivet vårt. På bilturen frå Innvik til Stryn fortalde Kronprinsparet om tidlegare vitjingar i Nordfjord. Kronprinsesse Mette Marit sa at vi som bur i ein av dei flottaste kommunane i landet. Vidare sa ho at Stryn kommune har svært mange kjende merkevarenamn. I kvardagen er det ikkje alltid vi tenkjer over dette. Trass i at enkelte bedrifter slit i motbakke, veit eg at det er mange som misunner oss naturen, kulturen og næringslivet vår. Vi må i sterkare grad sette pris på dei livskraftige bygdene våre.

Noko av det eg set mest pris på med bygdene våre, er dugnadsånda eller evna til å løfte i flokk. Dette med å kunne stå fram saman og gjere oppgåver for fellesskapen er svært verdifullt. Ein god gammal tradisjon som i moderne språk blir kalla bygdeutvikling.
Eg veit at det føregår mykje av dette dugnadsarbeidet også her i Utvik/Innvik. Dette arbeidet tilfører kommunen og landet vårt stor verdiskaping og er ein viktig berebjelke i velferda vår.
På ein dag som dette må eg få kome med eit stor takk til alle dei som i år etter år legg ned 1000-vis av dugnadstimar for frivillig arbeid gjennom lag og organisasjonar. Utan Dykk hadde landet vårt vore mykje fattigare.

Våre nye landsmenn er ei anna sak som vi må stoppe opp ved på grunnlovsdagen. Siste åra har folketalet vakse med 350 i Stryn kommune. Denne veksten skuldast i hovudsak innvandring frå andre land. Dei fleste kjem frå europeiske land, men vi har også innslag av meir framande kulturar. Mange av desse kjem til landet vårt for å arbeide og vere med på verdiskapinga. Vi har om lag 750 innbyggarar i Stryn kommune av utlandsk opphav eller 11% av innbyggarane. Vi er faktisk den kommunen i fylket som høvesvis har flest innvandrarar.

Det er viktig å ta i mot våre nye landsmenn på god og verdig måte. Vi må alle kvar på vår kant få dei til å bli ein del av lokalsamfunna våre. Stopp opp og slå av ein prat med dei. Vis at vi set pris på dei, og prøv å forstå korleis dei har det i det nye landet. Invitere dei med i idrettslaget , foreiningar og 17. mai komitear. Vi må kunne lære av våre nye landsmenn. Dei har med seg kulturar, idear og skikkar som vi må ha toleranse for og forståing av. Gjer vi dette, er eg trygg på at alle blir berika av dei nye landsmennene. Tenk også på dei 5 millionane landmenn med norsk avstaming som lever i USA. Desse var også innvandrar til ein ny nasjon om vi ser tilbake i tida. Norskamerikanarane i dag er ein viktig berebjelke i det amerikanske samfunnet. Dette kan vi tenkje på når vi behandlar våre nye landsmenn.

Med desse orda vil eg igjen få gratulere Dykk med dagen, og ynskje Dykk lukke til med resten av arrangementet.

Stryn 17.05.2011


Nils Støyva

Utfordringar i den vidaregåande skulen

Det har i den seinare tid vore mykje diskusjon om opplæringstilboda og strukturen på den vidaregåande skulen i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen har starta eit strategiarbeid på fagområdet som skal handsamast i fylkestinget i desember. I mellomtida skal det vere fylkestingsval der opplæringstilbodet i den vidaregåande skulen blir ei av dei viktigast sakene. Bakgrunnen for diskusjonen er at talet på elevar i Sogn og Fjordane på sikt går dramatisk ned. Frå 2014 til 2020 vil elevtalet i den vidaregåande skulen bli redusert med vel 20%. Klassetalet vil sjølvsagt også bli redusert. Nedgangen i elevtal vil variere mykje i Sogn og Fjordane. I delar av fylket er nedgangen større enn gjennomsnittstala for fylket, mens andre område har ein stabil elevtilgang.
Nokre politikarar og andre har allereie sagt at tal vidaregåande skular må reduserast frå 13 skular som vi har i dag, til 4 store skular. Andre har sagt at vi må legge ned to skular. Dette ville føre til sterk sentralisering av dei vidaregåande skulane i fylket. Dette er Sogn og Fjordane Arbeidarparti i mot. I partiprogrammet frå 2011 – 2015 står følgjande: ”Dei vidaregåande skulane må i større grad vere ein arena for livslang læring. Tilbodet innan opplæringa må reflektere både næringslivet sine behov og elevane sine ønske. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil oppretthalde ein desentralisert skulestruktur tilpassa dagens behov”.
Både privat og offentleg sektor vil i tida framover få endå større trong for kunnskap og kompetanse. Ein av dei viktigaste leverandørane av arbeidskraft er og blir den vidaregåande skulen. Den vidaregåande skulen er på mange måtar den viktigaste linken mellom lokalsamfunna, kommunane og fylkeskommunen. Undersøkingar viser at dess lenger ungdom får gå på vidaregåande skule i heimkommunen, dess større sjanse er det for at dei flyttar tilbake til heimkommunen etter fullført høgare utdanning.
Politiske vedtak gjennom m.a. fylkesplanen seier at fylkeskommunen skal bli ein sterk utviklingsaktør i Sogn og Fjordane. I 2010 brukte fylkeskommunen vel 700 millionar på opplæring som utgjer om lag 40 % av driftsutgiftene til fylkeskommunen. Sett frå Arbeidarpartiet sin ståstad, må den vidaregåande skulen bli ein endå meir sentral regional utviklingsaktør. Dette er også framheva fleire stader i vårt nye partiprogram. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil arbeide for å utvikle dei vidaregåande skulane i fylket til viktige kompetanse- og ressurssenter. Arbeidarpartiet har også påpeika at skulane gjennom partnarskapsavtalar og prosjekt om entreprenørskap skal utvikle eit tettare og nærare samarbeid mellom skule og næringsliv.
Kompetanse og kunnskap blir viktigare og viktigare i tida framover. Skal landet vårt henge med i ein stadig sterkare internasjonal konkurranse, er nok kunnskap samt forsking og utvikling dei viktigaste faktorane for å kunne lukkast. Eit samrøystes landsmøte til arbeidarpartiet sa følgjande om utdanningspolitikken:”Kunnskap er avgjørende for å løse morgendagens oppgaver. Arbeiderpartiet har som ambisjon at norsk skole skal være i verdenstoppen. I den offentlige fellesskolen forberedes barn og unge til aktiv og solidarisk deltakelse i et moderne, demokratisk og mangfoldig samfunn. Arbeiderpartiet vil fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fellesskolen slik at flere elever lærer mer, fullfører og består. Skoleutvikling tar tid og må baseres på kunnskap om hvilke tiltak som fungerer best. I årene fremover vil Arbeiderpartiet gradvis bidra til å bygge en mer helhetlig skoledag rundt elevene.”
Vi går snart inn i ein viktig valkamp fram mot fylkestingsvalet. Alle må sjølvsagt ta innover seg at elevtalet går ned, men det blir etter vårt syn feil å gå inn i dette arbeidet med å seie at ein skal starte ei sterk sentralisering av skulemønsteret.
Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil at flest muleg elevar skal bu heime under skulegangen. Skal elevane i den vidaregåande skulen få eit godt tilbod nærast muleg heimstaden, må utdanningsprogramma sikre både dimensjonering og breidde i opplæringstilbodet i fylket. Dette vil utfordre skulane til større grad av samarbeid og omstilling. Får ein til ei slik omstilling vil vi kunne oppretthalde ein desentralisert vidaregåande skulestruktur som tilfredsstiller lokalsamfunna og næringslivet sine behov. Andre viktig tema i denne debatten er samarbeid om fagtilbodet mellom skulane. Like eins må vidare og etterutdanning få eit sterkare fokus.
Ved å sette elevane meir i fokus og syte for at flest mogeleg får bu lengst mogeleg heime, er vi trygge på at vi kan utvikle ein god, tenleg og framtidsretta vidaregåande skule i fylket vårt. Elevane i den vidaregåande skulen er ein dei viktigaste ressursane for lokalsamfunna våre. Sogn og Fjordane Arbeidarparti ynskjer dialog med kommunar, partilag, organisasjonar, fagrørsla og næringslivet om utfordringane til den vidaregåande skulen i fylket vårt.



Nils Støyva
-fylkesleiar i Ap-

Arbeidarpartiet vil ha ein framtidsretta landbrukspolitikk

Framtida til norsk landbruk var eit av fleire viktige tema som vart handsama på Arbeidarpartiet sitt landsmøte. Arbeidarpartiet har i sin uttale frå landsmøtet sagt at norsk landbruk skal produsere trygg mat, sikre matforsyninga, gje mangfald i kulturlandskapet og vere ein av berebjelkane i sysselsetting og busetting over heile landet. Eit robust landbruk er også viktig for andre næringar som td. næringsmiddelindustrien og reiselivet. For å kunne møte desse oppgåvene, er det nødvendig med ein landbrukspolitikk som gir næringa akseptable og langsiktige rammevilkår.

Sogn og Fjordane Arbeidarparti hadde på førehand kome med fleire fråsegner og innspel om saka. Saman med viktige landbruksfylke som Nord-Trøndelag og Oppland, fekk vi gjennomslag for ei rekkje av våre viktigaste krav for landbruket i Sogn og Fjordane.

Eit samrøystes landsmøte har sagt følgjande om lønsemda i landbruket:
”Næringens samlede lønnsomhet må bedres i årene som kommer. Bønder er selvstendige næringsdrivende med ansvar for egen inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøverne i landbruket kan få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet.”

Landsmøtet sa vidare følgjande om måla for matproduksjonen:
”Det er et mål at man, innenfor de til enhver tid gjeldende handelspolitiske rammer, legger til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er et naturlig grunnlag for å produsere nasjonalt og som markedet etterspør. Selvforsyningsgraden bør derfor opprettholdes om lag på dagens nivå. Landbruksnæringen har selv ansvaret for å ivareta forholdet mellom produksjon og etterspørsel.”

Landsmøtet understreka at det framleis er trong for tollvern og marknadsordningar for landbruket. Det er svært viktig at marknadsordningane for landbruket blir vidareført og at samvirket blir sikra ei rolle som marknadsregulator. Eit sterkt importvern for landbruksprodukt er avgjerande for framleis å ha eit levedyktig landbruk i heile landet.

Landbrukspolitikken må ha ei innretning slik at det kan produserast mat over heile landet. Ved sidan av å utnytte naturressursane til produksjon av mat, er landbruket i distrikta viktig for sysselsetting og busetting. Eit aktivt og levedyktig landbruk vil også i større grad sikre at eigarskapen til landbrukseigedomane og naturressursane blir halde på lokale hender.

Det er også viktig å ha ein landbrukspolitikk som gir ein fornuftig balanse mellom bruk og vern av naturressursane. Dette gjeld særleg forvaltninga av rovdyra og bandlegginga av areal til ulike typar verneføremål. Arbeidarpartiet vil ha levedyktige beitenæringar og utøve ei aktiv og tydleg rovdyrforvaltning i tråd med dei vedtekne bestandsmål. På denne måten vil konfliktnivået mellom småfenæringa og rovdyra bli reduserte.

Arbeidarpartiet sitt landsmøtet gjorde gode vedtak for å få ei framtidsretta landbruksnæring i landet vårt. Vedtaka er med på å legge klåre føringar inn mot den komande landbruksmeldinga og landbruksforhandlingane denne våren.

Nils Støyva
Fylkesleiar i SF Ap

Den nye 420 kV mellom Fardal og Ørskog kjem

Olje og energidepartementet har i gjort følgjande vedtak vedkomande bygging av 420 kV Fardal – Ørskog:

”1. KONKLUSJON
Olje og energidepartementet stadfester NVEs vedtak av 10. juni 2009 om anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse til en 420 kV kraftledning for delstrekningene fra ny transformatorstasjon i Hovdenakken i Ørsta kommune til sør for Hundvilcorden i Bremanger kommune, og strekningen fra Moskog
transformatorstasjon i Jølster kommune til ny transformatorstasjon i Sogndal kommune med følgende unntak:
- mellom Leivdal og Veten i Eid kommune skal kraftledningen følge det østlige omsøkte alternativet for kryssing av Hornindalsvatnet,
- mellom Moskog og Høyanger transformatorstasjoner skal kraftledningen følge det vestlige omsøkte alternativet og
-anleggsveien til ny Sogndal transformatorstasjon på Skardsbøfiellet skal gå fra Øvstedalen.”


Grunngjevinga for planane om å bygge den nye 420 kV linja er eit stort behov for å betre forsyningstryggleiken i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Den nye linja er også ein klar føresetnad for den auka kraftproduksjon i fylket vårt.

Sentralnettet i Sogn og Fjordane er i dag samansett av to linjer. Ei eldre 132 kV linje og ei ny 132 kV linje. På grunn av liten kapasitet er sentralnettet delt ved Åskåra. Fylket vil derfor kunne få problem med å transportere nok kraft til forbrukarane i skiftet mellom vinter og vår. Dette er særleg ei utfordring når kraftverka er i ferd med å tøme magasina og i nedbørsfattige år.

I Sogn og Fjordane er det eit stort potensiale for utbygging av små og mellomstore krafttverk. Samstundes er det fleire vindkraftprosjekt under planlegging langs kysten. Det noverande nettet i fylket har svært avgrensa kapasitet til å kunne ta i mot denne krafta og få den fram til industrien og forbrukarane. Desse planane og denne verdiskapinga vil difor ikkje la seg gjennomføre grunna manglande overføringskapasitet i fylket. Statnett skriv i brev til NVE 01.04.2009: ”På vegne av Istad Nett AS, SFE Nett AS og Statnett SF ber vi om at NVE i sin konsesjonsbehandling tar hensyn til kapasitetsutfordringene i dagens sentralnett mellom Ørskog og Aurland. Vår anbefaling er at man er tilbakeholdne med å gi tillatelse for tilknytting av ny kraftproduksjon før ny nettkapasitet, dvs ny 420 kV Ørskog - Fardal er i drift.”

Sogn og Fjordane Arbeidarparti er positive til ny kraftproduksjon og planane Statnett har for den nye 420 kW kraftlinje gjennom fylket. Fleire fylkesårsmøtet, fylkesstyret og fylkestingsgruppa har gjort ei rekkje vedtak om å få bygt linja. Sogn og Fjordane Ap har sagt at kraftlinja må ha knutepunkt plassert slik at kraft kan distribuerast til noverande og framtidige industriprosjekt i fylket. På same måten må framtidig kraftproduksjon i fylket kunne førast ut på nettet via dei same knutepunkta. Sogn og Fjordane Arbeidarparti har vidare sagt at det viktig å finne det trasevalet som er mest mogeleg skånsamt for menneskje, miljø og natur. Linja må så langt som mogeleg leggast bort frå bustadområde og tettstadar som td. Naustdal og Storebru. .

Sogn og Fjordane Ap har i denne saka arbeidd tett opp mot OED og SMK. Vi er glade for å ha fått gjennomslag for våre synspunkt og krav. Det har i ein mannsalder vore arbeidd for å få bygt denne kraftlinja gjennom fylket. Linja er ein svært viktig infrastruktur for Sogn og Fjordane. Linja er eit viktig grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping knytt opp mot ny produksjon av elektrisk energi. Linja kan på mange måtar samanliknast med ein ny ”motorveg” gjennom fylket. Det er difor bra at linja kjem i 2015.


Med helsing

Nils Støyva
-fylkesleiar-

Stad skipstunnel - innlegg på landsmøtet i DNA 2011.

Dirigentar, partileiar, landsmøteutsendingar.

Utbygging og trygging av samferdsla er ein av dei viktigaste faktorane for å lukkast med næringsutvikling og få til folketalsvekst. Stamvegane og fylkesvegane er ein viktig del av kommunikasjonane våre. Skipsleia langs kysten er ein annan viktig del av samferdsla, som etter mitt syn får alt for lite merksemd. Utbetring av skipsleia er no kome inn som ein viktig del av Nasjonal Transportplan (NTP) på line med jernbane og vegar.

Midt i skipsleia langs kysten av Sogn og Fjordane ligg Stadhalvøya. Denne halvøya som stikk fleire mil ut i havet i Selje kommune, fører til at all skipstrafikken langs kysten må passere på utsida av Stad via Stadhavet. Stadhavet er kjent som eit av dei farlegaste og mest verharde sjøområda langs kysten vår. Dette havstykket set også ein stoppar for trafikk med mindre båtar, samt hurtigbåttrafikk mellom Vestlandet og Møre og Romsdal. Om lag 20.000 båtar passerar Stad kvart år. Ved å bygge ein skipstunnel på 1700 m vil skipsfarten unngå det farlege havstykket rundt Stad. Tunnelen som er planlagt vil bli 49 meter høg og 36 meter brei.

Tryggleik for sjøfarande, færre båtforlis og nytteverdi for næringslivet er viktige argument for å få bygt denne tunnelen. Men eg vil også drage fram miljøeffektar og auka reiselivsaktivitet. For ein region som slit med nedgang i folketalet og som har dårleg infrastruktur, vil tunnelen bety svært mykje og skape eit meir attraktivt bu- og arbeidsområde. Stad skipstunnel vil knyte saman kysten av Vestlandet på ein heilt ny måte, med nye kommunikasjonar til nytte både for innbyggjarar, næringsliv og turistar.

Sjølv om Kystverket i si konseptvalutgreiing konkluderer negativt, er det viktig å presisere at det er opp til Regjeringa og Stortinget å vege opp dei prissette konsekvensane mot dei ikkje-prissette konsekvensane av tunnelen. Ein fersk rapport frå SINTEF Bedriftsutvikling, som har teke omsyn til fleire moment enn Kystverket, viser at prosjektet vil ha stor samfunns-økonomisk nytte.

Arbeidarpartiet må sjå alle ringverknadane av prosjektet, og gå inn for bygging. Saka har vore vurdert i over 20 år med 17 ulike utgreiingar. No er det på høg tid at vi set handling ut i livet og at Arbeidarpartiet viser seg som det samferdslepartiet vi er. Dette er ei politisk sak, som skal avgjerast av politikarar som vil noko med kysten vår. Stad Skipstunnel er eit nasjonalt prosjekt som må løftast opp og få ei særskild statleg finansiering.

For å få realisert Stad Skipstunnel er det heilt avgjerande at Arbeidarpartiet støttar LO i kravet om å få bygd tunnelen. Fylkespartia til Arbeidarpartiet i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal har støtta Sogn og Fjordane i prosjektet.



Nils Støyva
-fylkesleiar-

Mobbing må ikkje førekome

For nokre veker sidan inngjekk regjeringa og ei rekkje organisasjonar eit nytt og utvida ”manifest mot mobbing”. Gjennom dette manifestet forpliktar regjeringa og samarbeidspartnarane seg til å arbeide for at alle barn skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
Mange barn og unge også i Stryn kommune opplever eller har opplevd å bli mobba. Følelsen av å bli halden utanfor leiken og kameratflokken eller rett og slett å bli uthengt eller latterleggjort, er ikkje til å leve med. På landsbasis er det gjennomført granskingar som viser at fem–seks prosent av alle barn blir utsett for mobbing på ein eller annan måte. Målet må vere at alle skal glede seg til å gå på skulen. Ingen skal vere redde for å oppleve mobbing på bussen, på skulevegen, i friminutta eller på fritidsaktivitetane.
Det er dei vaksne sitt ansvar å hindre mobbing og skape tryggleik. Vi må som foreldre snakke om dette og fortelje kvifor det er viktig å behandle klassekameratar og vener på ein god og respektfull måte. Dei vaksne må opptre som forbilde for barna. Som medmenneske må vi gripe inn om noko skjer og reagere om vi ser eller opplever mobbing. Alle har vi eit ansvar for at barn skal vere trygge for mobbing.
Vi ser dessutan at mobbinga føregår på nye måtar. Vi veit at mange barn i alderen 9-16 år seier at dei har blitt mobba gjennom elektroniske medium som facebook og twitter. Andre opplever det same gjennom mobiltelefonen. Digital mobbing er vanskeleg å avdekke. Ofte manglar vaksne den nødvendige teknologiske kompetansen for å kunne avsløre denne typen mobbing.
Opplæringslova §9A set krav til at alle elevar i grunnskulen og vidaregåande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø, m.a. eit miljø fritt for mobbing. Stryn kommune har utarbeidd rutinar for å handtere dette. Blir mobbing oppdaga, er det krav om at skulen skal følgje dette opp med enkeltvedtak og tiltak.
Det er også viktig at skulane og barnehagane arbeider for å førebygge mobbing. Dei flste har eigne program for dette. Stryn er også ein MOT-kommune.
Stryn kommune vil i tida framover følgje opp manifestet mot mobbing. Underteikna og administrasjonen vil arbeide saman med grunnskulane, barnehagane og barnevernet for å sette fokus på førebyggande arbeid og konkrete tiltak i ulike situasjonar. Det er viktig at foreldre, undervisningspersonale, folkevalde, trenarar og andre som er i kontakt med barn og unge føl opp dette. Vi kan kvar på vår plass gjere ein innsats for å få vekk dette uvesenet.

Stryn 29.03.2011



Nils Støyva
-ordførar-

Lokal forvaltning av kyst- og strandsona

På fredag presentere statsminister Jens Stoltenberg og den raudgrøne regjeringa dei nye retningslinene for differensiert forvaltning av kyst- og strandsona vår. Etter årevis med kamp og politiske diskusjonar, har vi endeleg fått gjennomslag for at kystsona eller strandsona må forvaltast ulikt i Oslofjordområdet og i Sogn og Fjordane. Tidlegare har det berre vore rikspolitiske retningsliner for Oslofjordregionen. Det er difor nytt at det blir føreteke ei inndeling av kysten i tre kategoriar. Det er framleis strenge føringar og restriksjonar der det er størst press på areala.
Den første kategorien er Oslofjordregionen, som skil seg ut med størst press. I neste kategori er det også stort press, om enn noko mindre. I tredje kategori, som heile Sogn og Fjordane kjem inn under, blir det gitt større rom for kommunane gjennom m.a. kommuneplanar til å kunne utnytte strandsona til nærings- og reiselivsutvikling. For mange av kystkommunane har regelverket i 100-metersbeltet vore eit stort hinder for å få til bustadbygging, næringsutvikling og andre lokale tiltak. Trass i at det lokalt har vore tverrpolitisk semje om utbygging og tiltak, har det ”rigide” regelverket hindra ein fornuftig bruk av kyst- og strandsona.
Det nye regelverket opnar ikkje opp for ”vill vest” i kystsona og 100-meterbeltet. Allemannsretten skal framleis takast vare på. Men gjennom kommuneplanar og lokal forvaltning, skal kystsona kunne utnyttast til m.a. verdiskaping på ein heilt annan måte enn i dag. Sogn og Fjordane Arbeidarparti har arbeidd med denne saka i ei årrekkje. I samband med det pågåande kystsatsinga har oppmjuking av forvaltningsregimet i kystsona vore eit av hovudkrava overfor Regjeringa og Miljøverndepartementet. Vi er difor svært glad for å ha fått fullt gjennomslag for våre krav. Paragraf 7.2 under viser dei nye retningslinene som vil gjelde for kystsona i Sogn og Fjordane.

Nils P Støyva
-fylkesleiar i SF Ap-


http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2011/nye-retningslinjer-for-strandsonen.html?id=636826

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2011/retningslinjer-strandsonen.html?id=636791

7.2 For disse områdene gjelder følgende retningslinjer:

Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 gjelder generelt. I den nye loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging her i de nevnte kommunene skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold.
I områder uten press vil det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort. Det vil gi kommunene utenfor pressområdene mulighet til å inkludere 100-metersbeltet langs sjøen i sine helhetlige utviklingsstrategier. Dette innebærer at kommunene kan vedta planer som innebærer utbygging til ulike formål også i 100-metersbeltet.
Kommuneplanen skal legges til grunn for eventuell utarbeiding av reguleringsplan (områderegulering eller detaljregulering). Byggegrense skal angis i planene, jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 tredje ledd. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves.
Ved større byggetiltak skal det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven § 12-1. Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av 1985. Ved utbyggingstiltak som ikke er særlig omfattende bør arealutnyttingen styres gjennom bestemmelser til kommuneplan. For mindre tiltak kan det gis dispensasjon etter en konkret vurdering, på bakgrunn av kapittel 19.
I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn:
• Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter.
• Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig.
• Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig.
• I områder hvor alt tilgjengelig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet, og alternativ plassering av tiltak dermed ikke er mulig, vil kommunen ha videre adgang til å tillate tiltak for å ivareta hensynet til en fornuftig samfunnsutvikling. Ved vurdering av om tiltak skal tillates skal det legges vekt på om hensynet til tilgjengelighet for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende.
• Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran.
• Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg.
• Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes.
Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger.

Auka valfridom for småbarnsfamiliane er viktig

Dei siste tiåra har det skjedd ein kvinnerevolusjon i landet. For tretti år sidan var litt over førti prosent av norske kvinner i arbeid. Den andre halvparten var i hovudsak heimearbeidande husmødre som blei forsørgja av mannen.

I dag er heile 8 av 10 kvinner i yrkesaktiv alder ute i arbeid (79 prosent mellom 25-66 år). Nesten like mange kvinner som menn er i jobb. Norske kvinner er dei mest yrkesaktive i verda. I Tyrkia er berre 25 prosent av kvinnene yrkesaktive. I Italia og Spania er omlag 50 prosent av kvinnene er ute i arbeid. I tillegg veit vi at våre kvinner får fleire barn enn andre kvinner i Europa. Dette er vi stolte av!

Å kunne kombinere foreldrerolla med yrkesrolla er ei fantastisk moglegheit i landet vårt. Det er knapt andre land som har så gode ordningar for småbarnsforeldre som oss. Full barnehagedekning og maksimalpris for barnehageplass er noko av det viktigaste i tillegg til lang, løna foreldrepermisjon. Dette gjer det mogeleg å takke ja til både barn og yrkeskarriere. For Arbeidarpartiet er dette ein grunnleggande verdi. Ein av grunnane til at vi har så høgt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til verdiskapinga og fellesskapet. Mange land valfartar til Noreg for å sjå korleis dei kan kopiere den norske suksessen.

Foreldrepermisjonen gir både mor og far større valfridom. Begge skal ha høve til å gje omsorg til sine barn. Ved handsaminga av statsbudsjettet sist haust utvida dei raudgrøne partia fedrekvoten til 12 veker. Stadig fleire fedre veljer faktisk å ta ut meir permisjon enn dette. Fedrepermisjonen gir barn og far høve til å bli langt betre kjende med kvarandre det første året. Og det gir mor høve til å gå ut igjen i arbeid dersom ho skulle ønskje det. På denne måten er vi med å viske ut gamle, fastgrodde kjønnsroller.

Likestilt foreldreskap er ein nøkkelfaktor til valfriom. Arbeidarpartiet har som mål å utvide fedrekvota til 14 veker, og den samla permisjonstida til 48 veker, jf St.meld. 8 (2008-2009). Begge foreldra skal ha sjølvstendig opptening av permisjonsrettar, slik at økonomien ikkje skal vere til hinder for jamnare fordeling av permisjonen.

Saman med barnehagedekninga, låg barnehagepris, rett til fri når barna er sjuke, bredt likestillingsarbeid i arbeidslivet med vidare, har foreldrepermisjonen gitt både mor og far større reell valfridom. Frp og Høgre snakkar om å gje småbarnsforeldre valfridom. Arbeidarpartiet gjennomfører det i praksis.


Med helsing

Nils Støyva
-fylkesleiar i SF Ap-

Vi har trong for eit nasjonalt idrettsløft for barn og unge!

Det er på tide å endre tippenøkkelen slik at staten sin del av overskotet til Norsk Tipping blir fasa ut over åra 2013 og 2014. Gjennom dette grepet vil idretten få tilført 500-600 millionar kroner meir kvart år, utan at det går utover kultursatsinga. Vi vil dermed få eit idrettsløft som heile Noreg vil kunne glede seg over!

Sidan den raudgrøne regjeringa tok over i 2005 er det gjennomført eit nasjonalt kulturløft. Dette har resultert i stor auke i løyvingane til kultur og frivillig arbeid. Dette arbeidet må halde fram, og målet om at ein prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturføremål må ligge fast. No er det likevel også på tide med eit eige idrettsløft.

Kvifor er dette viktig? Argumenta er mange og gode:

• Norsk idrett peikar på etterslepet i spelemidlar til idrettsanlegg som den mest hemmande og avgrensande faktoren for barne- og ungdomsidretten.

• I mange delar av landet vårt er mangelen på idrettsanlegg stor. Mange idrettar kan vise til ein direkte samanheng mellom etablering av idrettsanlegg og deltaking i dei lokale aktivitetstilboda.

• Spelemidlar til idrettsanlegg dekkjer ikkje berre den organiserte idretten sine behov, men er viktig for å finansiere lysløyper, symjehallar og isbaner og kjem såleis heile folket til gode.

• Køen er i dag på 4-6 år, og utbyggjarane må enten finansiere anlegga mellombels, noko som er dyrt, eller utsette prosjekta.

• I dag er etterslepet på minst to milliardar kroner. Forlaget vårt vil gjere det mogeleg å fjerne etterslepet over ein 4-årsperiode.

• Bygging av idrettsanlegg er ikkje ei lovpålagt oppgåve for kommunane. Difor er ekstern finansiering heilt naudsynt. Slik finansiering blir ein slags utløysande faktor for bygging.

• Sjølv om spelemidlane utgjer ein avgrensa del av den samla finansieringa, inneber ordninga både ei kvalitetssikring og toppfinansiering, og er viktig som stimulans for både idrettslagseigde og offentleg eigde anleggsprosjekt.

• Forslaget vil gje rom for også å løyse finansieringa og drifta av nasjonalanlegga. Det har lenge vore ei politisk krevjande utfordring.

• På lang sikt vil forslaget gje naudsynt rom og tryggleik for idretten si langsiktige finansiering, både sentralt og gjennom lokale aktivitetsmidlar.

Da forbodet mot dei sterkt problematiske speleautomatane blei innført i 2007, blei dei samfunnsnyttige og humanitære organisasjonane som hadde hatt inntekter av automatane, teke inn som ein del av tippenøkkelen. Idretten viste eit stort samfunnsansvar ved ikkje å motsette seg denne endringa.

Fordelinga av spelemidlar gjennom tippenøkkelen er i dag slik: 45,5 prosent til idrett, 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjonar, 36,5 prosent til kultur. Av dette går 12,2 prosent til frivillig kulturarbeid og 24,3 prosent til statskassa.

Idrettsanlegg er ein viktig del av samfunnet sin infrastruktur. Fleire gode og funksjonelle idrettsanlegg vil vere eit viktig bidrag til å auke den fysiske aktiviteten for folket, sikre gode oppvekstmiljø for born og unge, og etablere gode møteplassar i nærmiljøet. I tillegg stimulerer det til frivillig arbeid i samfunnet, og skaper tillit og ei positiv opplæring i leiarskap.

Samfunnet brukar i dag langt over 100 milliardar kroner til spesialisthelsetenester og andre tiltak innan helsesektoren. Desse midlane blir i hovudsak brukt på behandling og ”reperasjon” av sjukdommar og skadar. Lite blir nytta til førebygging. I den nye samhandlingsreforma vil førebygging få ein mykje breiare plass i helsevesenet. Idrett og fysisk aktivitet er noko av det beste førebyggande arbeidet vi har. Idretten må difor koplast til og bli ein viktig del av samhandlingsreforma.

Vi har i dag store utfordringar på anleggssida. Det er fire til fem års ventetid på utbetaling av spelemidlar til idrettsanlegg, og på landsbasis aukar etterslepet med omlag 200 mill. kroner kvart år. I og med at det har vore sett eit fast kronebeløp som måltal for overskotet til Norsk Tipping, har den reelle løyvinga til idretten gått ned.

For å redusere etterslepet på idrettsanlegg, må tippenøkkelen endrast slik at idretten får ein større del av overskotet. Også det lokale, frivillige kulturlivet bør få eit løft gjennom ei slik endring. Dette kan gjennomførast ved at delen som i dag går til statskassa, blir fordelt på idrett og lokalt frivillig kulturliv. Det må vere ein klår føresetnad at denne endringa ikkje går ut over kulturløftet si målsetting om at løyvingane over statsbudsjettet til kultur skal utgjøre minst 1 prosent av det totale budsjettet.

Ei slik endring vil også vil styrke Norsk Tipping sin legitimitet ved at heile overskotet blir nytta til tiltak som styrker kultur, idrett og frivillig arbeid. Det kan såleis ikkje lenger bli argumentert med at delar av tippeoverskotet går rett i statskassa.

Kulturen er i ferd med å få sitt velfortente løft. No står idretten for tur!

av
Nils Støyva, ordførar i Stryn og fylkesleiar i Sogn og Fjordane Ap.
Tom Tvedt, fylkesordførar i Rogaland (Ap)
Harald Schjelderup, byrådsleiarkandidat i Bergen Ap