17. mai 2011. Tale i Utvik og Innvik.

Til lukke med dagen og takk for invitasjonen for å kome over fjorden for å halde 17. mai tale. Eg veit De har vore gjennom ei tradisjonell 17. mai feiring med tog, gudsteneste, leikar for barn og unge og dette arrangementet. Alt dette er flotte tradisjonar som De må ta vare på.

17. mai feiringa er først og fremst barna sin dag. Det er alltid kjekt å sjå festkledde barn og unge som har gledd seg til denne feiringa i fleire veker. Flotte klede, glede og stor stemning er det som pregar nasjonaldagen vår. Det er få eller ingen andre land i verda som markerar nasjonaldagen på denne måten. Magne med meg undrar seg på kvifor dette er slik i Noreg. Dette heng saman med at vi er ein relativt ung nasjon. Dette heng nok også saman med at vi i 1814 hadde vore styrt av danskane frå København og seinare av svenskane frå Stockholm i mange hundrede år.

Er så nasjonaldagen og grunnlova noko å feire og markere, spør mange? Svaret mitt er eit RUNGANDE JA. Grunnlova må vi hegne om, vere stolte av og beskytte kvar på vår plass. I kvardagen tenkjer vi ikkje over dette. Men med åra har eg blitt meir og meir klar over kva betyding grunnlova har. I mitt virke som ordførar ser eg dette tydlegare og tydlegare. Der er viktig å ha nokre overordna knaggar som grunnlova å forholde seg til.

I internasjonalt perspektiv er fridom, demokrati og ”grunnlov” kanskje endå viktigare. Sjå på folkereisninga vi det siste halvåret har hatt i Nord-Afrika og Midtausten. I årevis har folket i desse landa vore underkua av ein liten maktelite. 1% av folket eller nokre få slekter har styrt og tyrannisert den store majoriteten. Grasrotopprøra vi har sett i Egypt, Tunis, Syria og Jemen er ei folkereisning med krav om fridom, demokrati og velferdsvekst. Den oppveksande generasjon i desse landa finn seg rett og slett ikkje i å bli behandla på denne måten. Framtida vil vise korleis det går. Men eg trur at freden i desse landa er avhengig av at innbyggarane får fridom, demokrati og ei ny grunnlov.

For nokre år sidan var eg på ein ferietur til Thailand. Midt under opphaldet i Bangkok, vart det gjennomført eit militærkupp i landet. Vi fekk beskjed om å halde oss på hotellet for å unngå uro i gatene. På dei lokale fjernsynskanalane var det ikkje informasjon å få. Det vart berre spela musikk. Vi måtte til BBC for å få greie på kva som skjedde. BBC vart kanalen som gav oss kontakt med omverda. Eg trur nordmennene oppleve det same under 2. verdskrig. BBC og Thoralf Øksnevad sine sendingar frå London vart svært viktige for landet vårt, og fridomen vi fekk igjen etter 5 år. Heldigvis gjekk kuppet i Thailand bra. Ingen vart skadde eller drepne. Men denne hendinga har nok ført til at eg set endå meir pris på fridomen, grunnlova og nasjonaldagen vår.

Eit anna ”fenomen” som pregar kvardagen vår, er store medieoppslag, ofte med sensasjonspreg og ein merkverdig eller svært kritisk innfallsvinkel. Det er greitt nok å påpeike feil og overtramp. Men eg tykkjer det blir for mykje svartmåling. Nei. La oss bli flinkare til å setje pris på landet, fylke og særskilt kommunen vår. Vi bur i verdas rikaste land og kanskje det vakraste. Og dei fleste har det bra i landet vårt. For nokre år sidan hadde vi besøk av Kronprinsparet her i Vikane og Stryn. Vi fekk vist dei naturen, kulturen og næringslivet vårt. På bilturen frå Innvik til Stryn fortalde Kronprinsparet om tidlegare vitjingar i Nordfjord. Kronprinsesse Mette Marit sa at vi som bur i ein av dei flottaste kommunane i landet. Vidare sa ho at Stryn kommune har svært mange kjende merkevarenamn. I kvardagen er det ikkje alltid vi tenkjer over dette. Trass i at enkelte bedrifter slit i motbakke, veit eg at det er mange som misunner oss naturen, kulturen og næringslivet vår. Vi må i sterkare grad sette pris på dei livskraftige bygdene våre.

Noko av det eg set mest pris på med bygdene våre, er dugnadsånda eller evna til å løfte i flokk. Dette med å kunne stå fram saman og gjere oppgåver for fellesskapen er svært verdifullt. Ein god gammal tradisjon som i moderne språk blir kalla bygdeutvikling.
Eg veit at det føregår mykje av dette dugnadsarbeidet også her i Utvik/Innvik. Dette arbeidet tilfører kommunen og landet vårt stor verdiskaping og er ein viktig berebjelke i velferda vår.
På ein dag som dette må eg få kome med eit stor takk til alle dei som i år etter år legg ned 1000-vis av dugnadstimar for frivillig arbeid gjennom lag og organisasjonar. Utan Dykk hadde landet vårt vore mykje fattigare.

Våre nye landsmenn er ei anna sak som vi må stoppe opp ved på grunnlovsdagen. Siste åra har folketalet vakse med 350 i Stryn kommune. Denne veksten skuldast i hovudsak innvandring frå andre land. Dei fleste kjem frå europeiske land, men vi har også innslag av meir framande kulturar. Mange av desse kjem til landet vårt for å arbeide og vere med på verdiskapinga. Vi har om lag 750 innbyggarar i Stryn kommune av utlandsk opphav eller 11% av innbyggarane. Vi er faktisk den kommunen i fylket som høvesvis har flest innvandrarar.

Det er viktig å ta i mot våre nye landsmenn på god og verdig måte. Vi må alle kvar på vår kant få dei til å bli ein del av lokalsamfunna våre. Stopp opp og slå av ein prat med dei. Vis at vi set pris på dei, og prøv å forstå korleis dei har det i det nye landet. Invitere dei med i idrettslaget , foreiningar og 17. mai komitear. Vi må kunne lære av våre nye landsmenn. Dei har med seg kulturar, idear og skikkar som vi må ha toleranse for og forståing av. Gjer vi dette, er eg trygg på at alle blir berika av dei nye landsmennene. Tenk også på dei 5 millionane landmenn med norsk avstaming som lever i USA. Desse var også innvandrar til ein ny nasjon om vi ser tilbake i tida. Norskamerikanarane i dag er ein viktig berebjelke i det amerikanske samfunnet. Dette kan vi tenkje på når vi behandlar våre nye landsmenn.

Med desse orda vil eg igjen få gratulere Dykk med dagen, og ynskje Dykk lukke til med resten av arrangementet.

Stryn 17.05.2011


Nils Støyva

Utfordringar i den vidaregåande skulen

Det har i den seinare tid vore mykje diskusjon om opplæringstilboda og strukturen på den vidaregåande skulen i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen har starta eit strategiarbeid på fagområdet som skal handsamast i fylkestinget i desember. I mellomtida skal det vere fylkestingsval der opplæringstilbodet i den vidaregåande skulen blir ei av dei viktigast sakene. Bakgrunnen for diskusjonen er at talet på elevar i Sogn og Fjordane på sikt går dramatisk ned. Frå 2014 til 2020 vil elevtalet i den vidaregåande skulen bli redusert med vel 20%. Klassetalet vil sjølvsagt også bli redusert. Nedgangen i elevtal vil variere mykje i Sogn og Fjordane. I delar av fylket er nedgangen større enn gjennomsnittstala for fylket, mens andre område har ein stabil elevtilgang.
Nokre politikarar og andre har allereie sagt at tal vidaregåande skular må reduserast frå 13 skular som vi har i dag, til 4 store skular. Andre har sagt at vi må legge ned to skular. Dette ville føre til sterk sentralisering av dei vidaregåande skulane i fylket. Dette er Sogn og Fjordane Arbeidarparti i mot. I partiprogrammet frå 2011 – 2015 står følgjande: ”Dei vidaregåande skulane må i større grad vere ein arena for livslang læring. Tilbodet innan opplæringa må reflektere både næringslivet sine behov og elevane sine ønske. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil oppretthalde ein desentralisert skulestruktur tilpassa dagens behov”.
Både privat og offentleg sektor vil i tida framover få endå større trong for kunnskap og kompetanse. Ein av dei viktigaste leverandørane av arbeidskraft er og blir den vidaregåande skulen. Den vidaregåande skulen er på mange måtar den viktigaste linken mellom lokalsamfunna, kommunane og fylkeskommunen. Undersøkingar viser at dess lenger ungdom får gå på vidaregåande skule i heimkommunen, dess større sjanse er det for at dei flyttar tilbake til heimkommunen etter fullført høgare utdanning.
Politiske vedtak gjennom m.a. fylkesplanen seier at fylkeskommunen skal bli ein sterk utviklingsaktør i Sogn og Fjordane. I 2010 brukte fylkeskommunen vel 700 millionar på opplæring som utgjer om lag 40 % av driftsutgiftene til fylkeskommunen. Sett frå Arbeidarpartiet sin ståstad, må den vidaregåande skulen bli ein endå meir sentral regional utviklingsaktør. Dette er også framheva fleire stader i vårt nye partiprogram. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil arbeide for å utvikle dei vidaregåande skulane i fylket til viktige kompetanse- og ressurssenter. Arbeidarpartiet har også påpeika at skulane gjennom partnarskapsavtalar og prosjekt om entreprenørskap skal utvikle eit tettare og nærare samarbeid mellom skule og næringsliv.
Kompetanse og kunnskap blir viktigare og viktigare i tida framover. Skal landet vårt henge med i ein stadig sterkare internasjonal konkurranse, er nok kunnskap samt forsking og utvikling dei viktigaste faktorane for å kunne lukkast. Eit samrøystes landsmøte til arbeidarpartiet sa følgjande om utdanningspolitikken:”Kunnskap er avgjørende for å løse morgendagens oppgaver. Arbeiderpartiet har som ambisjon at norsk skole skal være i verdenstoppen. I den offentlige fellesskolen forberedes barn og unge til aktiv og solidarisk deltakelse i et moderne, demokratisk og mangfoldig samfunn. Arbeiderpartiet vil fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fellesskolen slik at flere elever lærer mer, fullfører og består. Skoleutvikling tar tid og må baseres på kunnskap om hvilke tiltak som fungerer best. I årene fremover vil Arbeiderpartiet gradvis bidra til å bygge en mer helhetlig skoledag rundt elevene.”
Vi går snart inn i ein viktig valkamp fram mot fylkestingsvalet. Alle må sjølvsagt ta innover seg at elevtalet går ned, men det blir etter vårt syn feil å gå inn i dette arbeidet med å seie at ein skal starte ei sterk sentralisering av skulemønsteret.
Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil at flest muleg elevar skal bu heime under skulegangen. Skal elevane i den vidaregåande skulen få eit godt tilbod nærast muleg heimstaden, må utdanningsprogramma sikre både dimensjonering og breidde i opplæringstilbodet i fylket. Dette vil utfordre skulane til større grad av samarbeid og omstilling. Får ein til ei slik omstilling vil vi kunne oppretthalde ein desentralisert vidaregåande skulestruktur som tilfredsstiller lokalsamfunna og næringslivet sine behov. Andre viktig tema i denne debatten er samarbeid om fagtilbodet mellom skulane. Like eins må vidare og etterutdanning få eit sterkare fokus.
Ved å sette elevane meir i fokus og syte for at flest mogeleg får bu lengst mogeleg heime, er vi trygge på at vi kan utvikle ein god, tenleg og framtidsretta vidaregåande skule i fylket vårt. Elevane i den vidaregåande skulen er ein dei viktigaste ressursane for lokalsamfunna våre. Sogn og Fjordane Arbeidarparti ynskjer dialog med kommunar, partilag, organisasjonar, fagrørsla og næringslivet om utfordringane til den vidaregåande skulen i fylket vårt.



Nils Støyva
-fylkesleiar i Ap-

Arbeidarpartiet vil ha ein framtidsretta landbrukspolitikk

Framtida til norsk landbruk var eit av fleire viktige tema som vart handsama på Arbeidarpartiet sitt landsmøte. Arbeidarpartiet har i sin uttale frå landsmøtet sagt at norsk landbruk skal produsere trygg mat, sikre matforsyninga, gje mangfald i kulturlandskapet og vere ein av berebjelkane i sysselsetting og busetting over heile landet. Eit robust landbruk er også viktig for andre næringar som td. næringsmiddelindustrien og reiselivet. For å kunne møte desse oppgåvene, er det nødvendig med ein landbrukspolitikk som gir næringa akseptable og langsiktige rammevilkår.

Sogn og Fjordane Arbeidarparti hadde på førehand kome med fleire fråsegner og innspel om saka. Saman med viktige landbruksfylke som Nord-Trøndelag og Oppland, fekk vi gjennomslag for ei rekkje av våre viktigaste krav for landbruket i Sogn og Fjordane.

Eit samrøystes landsmøte har sagt følgjande om lønsemda i landbruket:
”Næringens samlede lønnsomhet må bedres i årene som kommer. Bønder er selvstendige næringsdrivende med ansvar for egen inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøverne i landbruket kan få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet.”

Landsmøtet sa vidare følgjande om måla for matproduksjonen:
”Det er et mål at man, innenfor de til enhver tid gjeldende handelspolitiske rammer, legger til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er et naturlig grunnlag for å produsere nasjonalt og som markedet etterspør. Selvforsyningsgraden bør derfor opprettholdes om lag på dagens nivå. Landbruksnæringen har selv ansvaret for å ivareta forholdet mellom produksjon og etterspørsel.”

Landsmøtet understreka at det framleis er trong for tollvern og marknadsordningar for landbruket. Det er svært viktig at marknadsordningane for landbruket blir vidareført og at samvirket blir sikra ei rolle som marknadsregulator. Eit sterkt importvern for landbruksprodukt er avgjerande for framleis å ha eit levedyktig landbruk i heile landet.

Landbrukspolitikken må ha ei innretning slik at det kan produserast mat over heile landet. Ved sidan av å utnytte naturressursane til produksjon av mat, er landbruket i distrikta viktig for sysselsetting og busetting. Eit aktivt og levedyktig landbruk vil også i større grad sikre at eigarskapen til landbrukseigedomane og naturressursane blir halde på lokale hender.

Det er også viktig å ha ein landbrukspolitikk som gir ein fornuftig balanse mellom bruk og vern av naturressursane. Dette gjeld særleg forvaltninga av rovdyra og bandlegginga av areal til ulike typar verneføremål. Arbeidarpartiet vil ha levedyktige beitenæringar og utøve ei aktiv og tydleg rovdyrforvaltning i tråd med dei vedtekne bestandsmål. På denne måten vil konfliktnivået mellom småfenæringa og rovdyra bli reduserte.

Arbeidarpartiet sitt landsmøtet gjorde gode vedtak for å få ei framtidsretta landbruksnæring i landet vårt. Vedtaka er med på å legge klåre føringar inn mot den komande landbruksmeldinga og landbruksforhandlingane denne våren.

Nils Støyva
Fylkesleiar i SF Ap