mandag 29. august 2011

Appell ved opningsmarkering 29.08.2011 for utbetringa av Oldedalsvegen.




Fylkesordførar og andre frammøtte. Velkomne til denne markeringa i Olden sentrum.
Det er ein gledens dag for Olden, Oldedalen, ja heile Stryn kommune. Gjennom denne markeringa her i Olden sentrum skal vi markere at Sogn og Fjordane Fylkeskommune har rusta opp tre parsellar på Oldedalsvegn. Dei tre parsellane er Yri – Rustøen, Svinevika – Sandnes og Olden sentrum. Vi skal også markere at Stryn kommune har bygt ny parkeringsplass, fortau ved gamle Olden kyrkje m.m. Til saman har fylkeskommunen brukt om lag 30 millionar på Oldedalsvegen og Stryn kommune har brukt 1,9 millionar på dette prosjektet i Olden sentrum.

Lat det med ein gong vere sagt: Vegen til Oldedalen er langt i frå ferdig opprusta og rassikra. Det står svært mykje arbeid att før vi kan seie at Oldedalsvegn er ”ferdig”, men i dag skal vi gle oss over det som er gjort både her i Olden sentrum og vidare oppover dalen.

Grytidleg ein novemberdag i 2005 reise underteikna saman med Gro Melkevoll og Rune Myklebust for å møte samferdsleutvalet. Utvalet skulle handsame fylkesvegplan for Sogn og Fjordane, og vi skulle overbevise desse ”hersens” fylkespolitikarane om at no var det Oldedalsvegen sin tur.

Vi orientere om den elendige vegstandarden på dei 22 kilometerane. Vi snakka om rasfare og den store sommartrafikken oppover dalen. Eg trur kanskje det var den store næringsaktiviteten som fekk samferdsleutvalet og seinare fylkestinget til å prioritere vegen på topp i Sogn og Fjordane. I 2005 stipulere vi at det var vel 100 arbeidsplassar som til saman omsette for vel 80 millionar kroner mellom Olden sentrum og Briksdalen.

I seinare prioriteringar av kva parsellar i kommunestyret tok vi med strekninga gjennom Olden sentrum. I 2002 bygde Stryn kommune rundkøyring og ny bussoppstillingsplass ved Olden skule. Eit viktig løft for skulen. Den 03.07.2002 skriv eg følgjande til dåverande vegsjef Lars Lefdal:

”Krysset i Olden sentrum er svært uoversiktleg og farleg. Dette er eit av dei få kryssa i Sogn og Fjordane med stoppskilt. All trafikken fører til store problem for dei mjuke trafikantane som beveger seg rundt i sentrum og er på veg til og frå skule og barnehage. Eg trur vi skal ha forståing for at foreldre og lærarar er redde og fryktar for at det skal skje noko alvorleg med borna som går, leikar og syklar i området. For å forstå dette trur eg at ein må oppleve problema i kvardagen. Det er trass alt framtida vi snakkar om.

Første byggesteg i den planlagde utbetringa løyser nokre av problema ved Olden skule og i Olden sentrum. Men vi får ikkje løyst alle problem før rundkøyringa vert ferdigstilt og den framtidige fylkesvegen til Oldedalen vert lagt om. Det har vore arbeidd i om lag 40 år med dette vegprosjektet. Tida skulle difor vere moden for realisering.”

Den nye vegen her Olden sentrum er etter mitt syn viktig ut frå følgjande omsyn:
- trafikktryggleik
- sentrumsutvikling
- framkomlegheit i sentrum
- skuleutvikling

Med desse orda vil eg få takke vegeigaren Sogn og Fjordane fylkeskommune for prioritering og utbygging. Vegnemnda med Rune Myklebust, Geir Flåten og Gro Melkevoll har gjort ein flott jobb. Eg vil også trekke fram folkevalde frå Olden og Oldedalen. Jon Olav Kvamme, Elin Kvamme og tidlegare varaordførar Johanna Nygjerd.
Vil også takke entreprenørane for vel utført arbeid på dei tre strekningane.
Til slutt har ei lita bøn til Fylkespolitikarane: De må ikkje gløyme dei ”gamle” fylkesvegane i prioriteringane framover. Store anlegg er viktige. Men vegar som t. d Oldedalsvegen har svært mykje å bety for dei som dagleg ferdast og bur langs vegen.

Stryn 26.08.2011

Nils Støyva
-ordførar-

torsdag 4. august 2011

Minnetaler i kyrkja om Hanne Kristine Fridtun.

HELSE OG OMSORMINISTER ANNE GRETE STRØM ERIKSEN
MINNETALE HANNE KRISTINE FRIDTUN (15.08.91), STRYN, SOGN OG FJORDANE


Kjære Eva og Kolbein, kjære David, kjære Hannes øvrige familie og venner.
Kjære alle som er samlet her for å si farvel til Hanne.

Jeg ønsker på vegne av Regjeringen å dele sorgen med dere, minnes Hanne og å takke for alt hun ga.

Vår nasjon er helt avhengig av det engasjement som Hanne viste, medmenneskelighet, kjærlighet og tro på et bedre samfunn.

Hanne ga oss alt, hun ga glede, engasjement og kjærlighet, men den 22. juli ble Hanne drept fordi hun ville gjøre verden til et bedre sted å leve. Hun ga det største av alle offer for vår frihet, vårt folkestyre. Hanne var ingen soldat, hun hadde ingen våpen og hun hadde aldri forutsett at hennes politiske kamp skulle møtes med vold. Vi vet av historien at overbevisning og engasjement kan koste. Men at Hanne måtte betale en slik pris for Norge, demokrati, frihet og drømmen om det åpne samfunnet er så alt for mye.

Hanne var en livsglad sykepleierstudent og leder for Sogn og Fjordane AUF. Hanne skulle i gang med valgkamp, og hun ville blitt et ungt talerør i kommunestyret her i Stryn. Et eksempel på Hannes engasjement så vi senest 18. juni da hun i Fjordingen krevde bedre tilrettelegging for funksjonshemmede i Stryn sentrum.

Om 11 dager ville Hanne blitt 20 år, men en brutal ondskap ville det annerledes. Hanne ble drept for de verdiene vi så på som en selvfølge.
Det norske folk skylder Hanne å aldri mer ta våre verdier som en selvfølge. Vi skylder Hanne og hennes etterlatte å fortsette kampen for det som hun trodde på.

Når vi minnes Hanne er det åpenbart at et liv ikke måles bare etter sin lengde. Hannes liv var meningsløst kort i sin lengde, men likevel uendelig stort i sin mening og sine spor. Hanne skrev på sin Facebook side ”-Jeg har liten tro på at vi bør vente med å leve”. Hanne ventet ikke med å leve. I sitt korte liv var Hanne og hennes AUF-venner med på å bevege en hel verden gjennom et ukuelig engsjement og tro på fremtiden. Hanne bidro til å gjøre oss andre bedre. Det vil vi aldri glemme.

Jeg fikk gleden av å møte Hanne som en engasjert jente, klok og omsorgsfull. Og jeg kan også huske et stort smil det var umulig å ikke bli smittet av. Hanne så andre mennesker, det er en av de viktigste egenskaper en politiker kan ha. Våre møter var for få, det skulle – og ville blitt så mange flere. Derfor gjør det så vondt å måtte ta farvel med Hanne i dag. Det er så alt for tidlig, det er så meningsløst og så urettferdig.

I Sogn og Fjordane har det vært arrangert minnemarkeringer her i Stryn, i Florø, på Sandane, i Sogndal og mange flere steder. Folk har gått i tog med blomster og de har kjent på og tatt del i sorgen i hele vårt langstrakte land. Det er likevel dere som er Hannes nærmeste som føler sorgen tettest og mest.

Kjære Eva, Kolbein og David, jeg kan ikke si noe som vil lindre sorgen, eller gi mening til Hannes død. Hanne var umistelig, vi kan ikke gjøre sorgen mindre, men vi kan dele sorgen og hedre Hannes minne.


Minneord til Hanne Kristine Fridtun
Partisekretær Raymond Johansen, Oppstryn kirke, 4. august 2011


Kjære Eva, Kolbein og David.
Kjære familie og nære venner av Hanne Kristine.
Kjære alle sammen.

I dette onde som har rammet oss, er det vanskelig å finne ord.
Dere som er Hanne Kristines nærmeste familie har mistet det kjæreste dere hadde.
Og dere har mistet henne på det som skulle være det fineste og tryggeste stedet en jente på 19 år kunne være: På en sommerleir på en idyllisk øy i Tyrifjorden i Norge.
For ungdommer som var der fordi de ønsket å skape et bedre samfunn.
Med sterkere fellesskap. Mindre egoisme. Mer samhold.

Eller bare var der for å ha det ”kjekt” sammen.
Danse og le. Være ungdom. Snakke om framtida.

I mars var jeg innleder på årsmøtet i Sogn og Fjordane Arbeiderparti.
Og under årsmøtemiddagen var jeg så heldig å ha Hanne Kristine til bords. Hun var spent på det nye vervet som leder av Sogn og Fjordane AUF. Hun gledet seg og hun var trygg fordi hun hadde mange gode støttespillere rundt seg. AUF-gjengen i Sogn og Fjordane er en sammensveiset gjeng – hvor både gutter og jenter blir trukket med – det var Hanne Kristine nøye på.

Hanne Kristine var særlig opptatt av eldreomsorg og likestilling. Hun var tydelig på hva vi burde gjøre for at de eldre skal få en god alderdom.
Hanne Kristines sterke tilknytning til hjemtraktene ble etterpå kraftfullt demonstrert da Hanne Kristine på fele og Inge Sveen på piano fremførte en nydelig/flott versjon av Nordfjordvalsen.

Hanne Kristine viste så tydelig at hun var et helt menneske.
Et godt menneske som ville omfavne hele verden. En jente med stor integritet.
Det viste også valget av studier.

Hun gikk på sykepleierstudiet fordi hun ønsket å gi omsorg til syke og eldre. Hun var med i politikken fordi hun var opptatt av at vi skulle ta bedre vare på hverandre.

Da Hanne Kristine talte til Arbeiderpartiets landsmøte i april i år var hun opptatt av alle de eldre menneskene rundt om i landet som var ensomme.
Hanne Kristine var full av omtanke for andre. I ord. Og i handling.
Hanne Kristines genuine omsorg og sympati for andre mennesker, står nå i en uendelig kontrast til det hun selv ble utsatt for på Utøya 22. juli.

Hanne Kristine var umistelig. Likevel har vi mistet henne.

Tapet av Hanne Kristine vil sette dype spor som aldri vil forsvinne. Men livet må gå videre. Og vi skal ta med oss verdiene Hanne Kristine sto for videre:
Deltakelse. Samhold og omsorg for andre mennesker.

Det er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å hedre minnet til Hanne Kristine og de andre ungdommene som ble tatt fra oss.
Sammen skal vi la menneskeverd og trygghet vinne over frykt og hat.

Siden Hanne Kristine ikke er sammen med oss mer. Siden hun så plutselig ble revet fra oss, blir det dere, hennes nærmeste, som må motta vår takk.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke for alt Hanne Kristine ga oss og for all tid vi fikk dele med henne. Vi skulle bare hatt henne med oss så mye, mye lengre.
Vi lyser fred over Hanne Kristine Fridtuns minne.


Ordførar og fylkesleiar i Ap Nils P Støyva.

Kjære Eva, Kolbein og David.
Det uforståelege og tragiske har skjedd. Hanne Kristine Fridtun er mellom dei omkomne etter dei tragiske hendingane på Utøya i Tyrifjorden. 22. juli 2011 vil for ettertida stå som den svartaste dagen i norsk historie sidan andre verdskrig. 68 ungdomar vart rivne bort på den mest rå og brutale måten ein kan tenke seg.

Hanne Kristne Fridtun vart fødd på Flo i Stryn kommune 15. august 1991. Foreldra hennar er Kolbein og Eva Fridtun. Hanne voks opp saman med broren David i ein god og fredfylt heim på Flo. I barne- og ungdomsåra hadde Hanne mange interesser. Eg kan nemne dans, folkemusikk, ten sing, speidararbeid og fotball.

Etter kvart vart ho også svært interessert i politikk. Hausten 2009 restarta ho Stryn AUF saman med Inge Sveen og Petter Lunde Meisfjordskar. Første året var Hanne nestleiar i laget. Seinare har ho vore med å starta opp fleire AUF lag i Sogn og Fjordane. I februar 2011 vart ho valt til leiar i Sogn og Fjordane AUF etter Torbjørn Vereide.

Hanne var ei ung og pågåande kvinne med stort engasjement og stort hjarterom. Ho ville alle det beste og hadde eit særskilt engasjement og omsut for dei svake i samfunnet. Hennar mål med det politiske engasjementet var å påverke og endre samfunnet til det betre.

Som ordførar i Stryn og leiar i Sogn og Fjordane Arbeidarparti hadde eg sjølv mykje kontakt og mange diskusjonar med Hanne. Ho kunne kome sprudlande inn på kontoret med nye tankar og idear om korleis samfunnet kunne utformast.

På Arbeidarpartiet sitt landsmøte i april 2011 hadde ho eit tankevekkande og godt innlegg om behova eldre har for kontakt og omsorg. For dette innlegget fekk ho trampeklapp. Ho sa m. a:
”Situasjonen i dag er at det sit altfor mange einsame eldre rundt om i bygdene. Einsame, med mangel på livsglede. Som sjukepleiarstudent har eg kjent denne einsomheita på kroppen. Dei eldre lyser opp når vi kjem og bankar på døra deira, berre for å spørje om dei har det bra.”

I vår heldt Hanne Kristine 17. mai tale i Hornindal:
Ho hadde ei tankevekkande og god tale og snakka m.a. om rett til det frie ord og likestilling. Ho sa m.a:

”Vi lever i eit fritt land der vi har frie val, talefriheit og likestilling.
Dette må vi sette pris på og vere stolte av - for alle har ikkje desse privilegia. Fleire rundt om i verda lever i frykt for krig, overgrep, svolt og mangel på det mest grunnleggande.
Alle har ikkje ein kvardag der dei har moglegheit til å gå på skule eller få den maten dei treng for å overleve”

Hanne hadde også eit stort internasjonalt engasjement. Ho var med i internasjonalt utval i Sogn og Fjordane Ap.
I 17 mai tala kom ho inn på dette og sa ho følgjande:

”Gjennom mitt politiske arbeid har eg fått moglegheita til å arbeide meir internasjonalt. Eg har blant anna fått høve til å knytte eit band til ei jente ifrå Palestina.19 år gamle Haneen er ei relativt normal ung jente, akkurat slik som meg. Ung, familiekjær, har eit sterkt ønske om utdanning….. Men ein ting skil oss. Når eg vakna av vakre tonar frå fuglesong, vakna ho av granatar og skot som blir løyst ut.”

Hanne hadde alltid omsut for dei svake i samfunnet. Rettferdigheit var viktig for Hanne. Dette galdt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I 17. mai talen sa ho følgjande om dette:

”Verda er ikkje rettferdig slik den er i dag. Vi har det godt i Noreg, og blir stadig kåra som eit av dei beste landet å bu i av FN. Men det finst uttallige døme på situasjonar i andre land der dei på ingen måte har det noko bra. Over 1 milliard menneske lever i ekstrem fattigdom. Fleire millionar barn døyr kvart einaste år som fjølge av mangel på reint vatn og medisinar. I Midtausten opplever palestinarane at deira rettar blir krenka på stadig fleire måtar.”

Siste åra hadde Hanne Kristine fast stilling som helgevakt i tenesta for funksjonshemma i Stryn kommune. Denne sommaren hadde ho sommarjobb i heimesjukepleien. Sidan ho var elev ved Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule i Førde, var dette eit arbeid ho like svært godt. Hanne utførde arbeidet sitt med flid, og ho vart godt likt av arbeidskollegaer og vener. Eg vil også nemne at begge foreldra arbeider i Stryn kommune.

Hanne sitt store politiske forbilde var Gro Harlem Brundtland. Ho såg opp til Gro med stor beundring, og eg veit ho gledde seg til helse på henne under sommarleiren på Utøya. Hanne er borte for godt, men alle venene vil hugse henne som ein samvitsfull og tvers gjennom god ungdom. Ho såg alltid etter det positive hos sine medmenneske og gjorde alltid sitt beste for å hjelpe og støtte andre. Fred over minne til Hanne Kristine Fridtun!



Stryn 03.08.2011



Nils Støyva
-ordførar/fylkesleiar Ap-

onsdag 3. august 2011

Minneord om Hanne Kristine Fridtun




Det uforståelege og tragiske har skjedd. Hanne Kristine Fridtun er mellom dei omkomne etter dei tragiske hendingane på Utøya i Tyrifjorden. 22. juli 2011 vil for ettertida stå som den svartaste dagen i norsk historie sidan andre verdskrig. 68 ungdomar vart rivne bort på den mest rå og brutale måten ein kan tenke seg.
Hanne Kristne Fridtun vart fødd på Flo i Stryn kommune 15. august 1991. Foreldra hennar er Kolbein og Eva Fridtun. Hanne voks opp saman med broren David i ein god og fredfyld heim på Flo. I barne- og ungdomsåra hadde Hanne mange interesser. Dans og folkemusikk vart etter kvart ein av hovudaktivitetane hennar. Ho deltok i leikarringen til Fjelljom og kom etter kvart med i Fjelljom spelemannslag. I ni år spelte ho fele, og for dette fekk ho i 2008 tildelt Emil Bolstad sitt legat. I tre år var ho styremedlem i spelemannslaget. Ho dreiv også med fotball, ten sing og speidararbeid.
Etter kvart vart ho også svært interessert i politikk. Hausten 2009 restarta ho Stryn AUF saman med Inge Sveen og Petter Lunde Meisfjordskar. Første året var Hanne nestleiar i laget. Seinare har ho vore med å starta opp fleire AUF-lag i Sogn og Fjordane. I februar 2011 vart ho valt til leiar i Sogn og Fjordane AUF etter Torbjørn Vereide. Hanne var ei ung og pågåande kvinne med stort engasjement og stort hjarterom. Ho ville alle det beste og hadde eit særskilt engasjement og omsut for dei svake i samfunnet. Hennar mål med det politiske engasjementet var å påverke og endre samfunnet til det betre. Som leiar i Sogn og Fjordane Arbeidarparti hadde eg sjølv mykje kontakt og mange diskusjonar med Hanne. Ho kunne kome sprudlande inn på kontoret med nye tankar og idear om korleis samfunnet kunne utformast.
På Arbeidarpartiet sitt landsmøte i april 2011 hadde ho eit tankevekkande og godt innlegg om behova eldre har for kontakt og omsorg. For dette innlegget fekk ho trampeklapp. Ho sa m. a:
”Situasjonen i dag er at det sit altfor mange einsame eldre rundt om i bygdene. Einsame, med mangel på livsglede. Som sjukepleiarstudent har eg kjent denne einsomheita på kroppen. Dei eldre lyser opp når vi kjem og bankar på døra deira, berre for å spørje om dei har det bra.”
Siste åra hadde ho fast stilling som helgevakt i tenesta for funksjonshemma i Stryn kommune. Denne sommaren hadde ho sommarjobb i heimesjukepleien. Sidan ho var elev ved Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskulen i Førde, var dette eit arbeid ho like svært godt. Hanne utførde arbeidet sitt med flid, og ho vart godt likt av arbeidskollegaer og vener.

Første veka i juli kom ei energisk Hanne inn på kontoret mitt. Hennar bodskap var då heilt klårt. Dei eldre og rørslehemma har for dårlege vilkår i Miljøgata i Stryn sentrum. Seinare i månaden vart det eit større oppslag i lokalavisa Fjordingen om saka. Hanne står på fjerde plass på lista til Stryn Arbeidarparti ved kommunevalet no i haust. Hennar største ynskje var å kome inn i kommunestyret for å betre tilhøve for t.d. dei funksjonshemma.

Hanne sitt stor politiske forbilde var Gro Harlem Brundtland. Ho såg opp til Gro med stor beundring, og eg veit ho gledde seg til helse på henne under sommarleiren på Utøya. Hanne er borte for godt, men alle venene vil hugse henne som ein samvitsfull og tvers gjennom god ungdom. Ho såg alltid etter det positive hos sine medmenneske og gjorde alltid sitt beste for å hjelpe og støtte andre. Fred over minne til Hanne Kristine Fridtun!



Stryn 02.08.2011



Nils Støyva
-ordførar/fylkesleiar Ap-

onsdag 13. juli 2011

Frivillig innsats er viktig i lokalsamfunnet

Det er høgsommar med stor aktivitet i by og grend. Det er høgsesong for festivalar, kulturarrangement, turneringar. Folkemusikkfestivalen i Førde, Måløydagane, Målrock i Årdal og Motorfestivalen er gode eksempel på dette. Til helga er countryfestival på Breim. Dette arrangementet får besøk av Kulturminister Anniken Huitfeldt, som skal vurdere å gi denne festivalen støtte gjennom statsbudsjettet.
Det som pregar desse arrangementa er stor frivillig innsats. Dei frivillige organisasjonane gjer ein stor innsats for levande lokalmiljø og er ein viktig demokratisk ressurs for storsamfunnet. Det frivillige kultur- og organisasjonslivet skapar aktivitet og gir høve for deltaking. Mange menneske legg ned eit stort frivillig arbeid i alle desse frivillige organisasjonane. Fleire organisasjonar legg i samarbeid med kommunane til rette for at folk kan bruke tid og krefter på å hjelpe andre, t.d. gjennom frivilligsentralane eller anna frivillig og ikkje-betalt arbeid. Frivillig innsats er viktige for å løyse viktige samfunnsoppgåver som folkehelse og inkludering.
Arbeidarpartiets vil støtte aktivt opp under eit levande samfunn og eit sterkt og sjølvstendig organisasjonsliv. Arbeidarpartiet vil stimulere til auka deltaking også frå grupper som i dag fell utanfor det frivillige organisasjonssamfunnet.
Regjeringa har auka meirverdikompensasjonen til frivillig sektor med 212 millionar kroner i 2011. Til saman får frivillig sektor kompensasjon som tilsvarer ei løyving på 608 millionar kroner i 2011. Denne satsinga for å styrke og betre rammevilkåra til frivillig sektor er historisk og er ein av hovudsatsingane i Kulturløftet. Målet for denne ordninga er å kompensere for utgifter som frivillige organisasjonar har til meirverdiavgift ved kjøp av varer og tenester. Arbeidarpartiet vil sikre at momskompensasjonsordninga blir trappa opp til 1,2 milliardar kroner i 2014.
Idretten er den største frivillige rørsla i landet vårt. Noregs Idrettsforbund har 2 millionar medlemmar, og fleire hundre tusen frivillige som hjelpe til for å skape eit positivt aktivitetstilbod for barn, unge og vaksne over heile landet. Idretten er også med på å syte for at når andre samfunnsmål. Idretten er blant anna ein viktig inkluderingsarena, gir betre folkehelse, fysisk aktivitet i skulen og SFO, og kan vere et godt verktøy i arbeidet med å få fleire tilbake i arbeid. Arbeidarpartiet gjorde på landsmøtet vedtak om å styrke idretten og det lokale frivillige kulturlivet ved å gi desse ein større del av Norsk Tippings sitt overskot (tippenøkkelen). Samstundes skal forpliktingane i kulturløftet stå ved lag.
I statsbudsjettet for 2011 løyvde den raudgrøne regjeringa 157 millionar til musikkformål som blir fordelt gjennom kulturrådet. Disse pengane går til musikkfestivalar, musikarar på turné, tilskot til arrangørar. Den største potten går til musikkfestivalar og 2011 utgjer 32,8 millionar. I sitt alternative budsjett kutta FRP 60 millionar på desse ordningane.
Med eit pennestrøk vil FRP fjerne tilskot og stimuli til frivillige lag og organisasjonar. Dette er Arbeidarpartiet sterkt i mot. Frivillig arbeid er ein viktig del av verdiskapinga og velferdsstaten vår. Dette må vi slå ring rundt.


Med helsing

Nils P Støyva
-fylkesleiar-

mandag 11. juli 2011

Folketalsutvikling og arbeidsinnvandring


Folketalet i Stryn kommune hadde ved utgangen av 2010 auka med 51 til 7018 personar. Dette utgjer ein vekst på 0,73 % for kommunen. Tilsvarande auka folketalet i Sogn og Fjordane med 0,62 % og for landet under eitt utgjorde folketilveksten 1,28 %. Veksten i folketalet ser ut til å halde fram inn i 2011 ut frå dei oppdaterte tal som føreligg for 1. kvartal 2011. Tabellen under viser ein meir detaljert folketalsstatistikk for dei siste åra. Hovudgrunnen til at folketalet har vakse sidan 2007 er den store arbeidsinnvandringa til Stryn kommune. Nettotala for innvandring denne perioden ser slik ut: 2007: 97 personar, 2008: 116 personar, 2009: 116 personar, 2010: 90 personar. 11,6 % eller knappe 860 personar i Stryn kommune har bakgrunn som innvandrar. I Sogn og Fjordane er det berre Flora som har fleire personar med innvandrarbakgrunn. Også i nasjonal samanheng ligg vi høgt på denne statistikken.

År Fødselsoverskot Nettoflytting Årleg tilvekst Folketal 31.12 % endring
2007 15 50 65 6769 0,94 %
2008 19 56 75 6844 1,11 %
2009 32 93 123 6967 1,80 %
2010 25 26 51 7018 0,73 %

Av dei 816 personane med innvandringsbakgrunn, kjem heile 640 frå europeiske land. Dei baltiske landa, Polen, Slovakia og Sverige er landa som er sterkast representerte i Strynesamfunnet. 151 personar kjem frå Afrika eller Asia. Av desse 816 personane, kjem om lag 100 personar inn under kommunen sitt mottak av flyktningar. Dei fleste av flyktningane er i arbeid eller har språkopplæring.
Folketalsauken i Stryn og resten av fylket dei siste åra skuldast i stor grad arbeidsinnvandring. Hadde vi ikkje hatt denne arbeidsinnvandringa, ville folketalet gått tilbake.

Etter mi meining har våre nye landsmenn blitt ein viktig av lokalsamfunna våre. Arbeidsinnvandrarane er viktige fordi dei:
- er ein naudsynt del av arbeidskrafta til næringslivet
- aukar den lokale verdiskapinga
- held oppe og fører til folketalsauke
- er med på å halde oppe aktivitet i lag og organisasjonar
- aukar overføringa frå Staten til kommunane våre

Våre nye landmenn fører sjølvsagt også med seg utfordringar, som nye krav til offentleg forvaltning, språk og kulturforskjellar. Dette får eg kome attende til seinare. Men alt i alt er arbeidsinnvandringa positivt for lokalsamfunna i fylket vårt. Likevel er det viktig at vi alle legg vekt på å gjere våre nye landsmenn til ein del av ”bygda” vår. Inkludering og integrering er viktige stikkord som både eg og du må følgje opp.


Med helsing

Nils Støyva

fredag 8. juli 2011

Vi må skape fleire arbeidsplassar i Sogn og Fjordane

Arbeid til alle er Sogn og Fjordane Arbeidarparti sitt viktigaste mål. Verdiskaping er grunnlaget for velferd. Derfor vil Arbeidarpartiet føre ein aktiv næringspolitikk som legg til rette for full sysselsetting og eit nyskapande, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Arbeidarpartiet har vore og er det viktigaste næringspartiet.

Det er viktig å utvikle robuste bu- og arbeidsområde. Dette vil styrkje grunnlaget for auka aktivitet innafor olje og gass ved basen i Florø, prosessindustri i Svelgen, Høyanger og Årdal. Likeeins er det ei målsetting å etablere industri på Lutelandet og i Sløvåg, samt sikre Måløy kompetanse i internasjonal klasse i arbeidet med utvikling av vindkraft. Designsatsinga i Stryn må utviklast vidare. Like eins må datalagring i tilknyting til Lefdal gruver følgjast opp.

Det meste av næringsutviklinga i fylket skjer i byar og tettstader. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil i sterkare grad vektleggje og stimulere til sentrumsutvikling. Dette meiner vi igjen vil føre til folketalsvekst, fleire arbeidsplassar og meir verdiskaping. Sogn og Fjordane Arbeidarparti vil arbeide for at det offentlege høgskule- og forskingsmiljøet i fylket skal ha eit tettare samarbeid med arbeidslivet.

Like viktig som nyetablering er det å sikre at etablerte verksemder får utvikle seg. Endringar i m.a. marknad, etterspurnad og teknologisk utvikling krev at næringslivet må kunne tilpasse og omstille seg. Forsking og utvikling er viktig for å kunne få til omstilling og dermed betre konkurranseevna til næringslivet. Løyvingane til m.a. Innovasjon Norge, SIVA og Investinor, samt tilgangen til og bruken av risikovilleg kapital, vil vere avgjerande for å lukkast med omstillingar i næringslivet.

Sogn og Fjordane Arbeidarparti har i løpet av våren gjennomført ei rekkje kontaktmøte eller samråd med næringslivet i fylket. Tilbakemeldingane frå næringslivet viser eit stort behov for risikokapital. Det er også eit sterk ynskje om at verkemidlane til Innovasjon Norge og SIVA må tilpassast betre behova i næringslivet. Arbeidarpartiet har arbeidd aktivt med dette både gjennom fylkeskommunen, stortingsgruppa og regjeringsapparatet. Vi ynskjer ei veloppfylt verktøykasse, mens Høgre og Frp vil tøme verktøykassa. Høgre argumenterar sterkt for ein næringsnøytal politikk der industribedrifter og ”pølsebuer” skal handsamst på same måten.

I den høgredominerte regjeringa frå 2001 til 2005, vart det skapt berre 20.000 nye arbeidsplassar. Gjennom denne aktive næringspolitikken vi har hatt frå 2005, har Arbeidarpartiet og den raudgrøne regjeringa lagt til rette slik at det har blitt skapt 250.000 nye arbeidsplassar, her av 170.000 i privat sektor. Resultata av den aktive næringspolitikken til Arbeidarpartiet talar for seg!

Med helsing

Nils Støyva
-fylkesleiar-

tirsdag 17. mai 2011

17. mai 2011. Tale i Utvik og Innvik.


Til lukke med dagen og takk for invitasjonen for å kome over fjorden for å halde 17. mai tale. Eg veit De har vore gjennom ei tradisjonell 17. mai feiring med tog, gudsteneste, leikar for barn og unge og dette arrangementet. Alt dette er flotte tradisjonar som De må ta vare på.

17. mai feiringa er først og fremst barna sin dag. Det er alltid kjekt å sjå festkledde barn og unge som har gledd seg til denne feiringa i fleire veker. Flotte klede, glede og stor stemning er det som pregar nasjonaldagen vår. Det er få eller ingen andre land i verda som markerar nasjonaldagen på denne måten. Magne med meg undrar seg på kvifor dette er slik i Noreg. Dette heng saman med at vi er ein relativt ung nasjon. Dette heng nok også saman med at vi i 1814 hadde vore styrt av danskane frå København og seinare av svenskane frå Stockholm i mange hundrede år.

Er så nasjonaldagen og grunnlova noko å feire og markere, spør mange? Svaret mitt er eit RUNGANDE JA. Grunnlova må vi hegne om, vere stolte av og beskytte kvar på vår plass. I kvardagen tenkjer vi ikkje over dette. Men med åra har eg blitt meir og meir klar over kva betyding grunnlova har. I mitt virke som ordførar ser eg dette tydlegare og tydlegare. Der er viktig å ha nokre overordna knaggar som grunnlova å forholde seg til.

I internasjonalt perspektiv er fridom, demokrati og ”grunnlov” kanskje endå viktigare. Sjå på folkereisninga vi det siste halvåret har hatt i Nord-Afrika og Midtausten. I årevis har folket i desse landa vore underkua av ein liten maktelite. 1% av folket eller nokre få slekter har styrt og tyrannisert den store majoriteten. Grasrotopprøra vi har sett i Egypt, Tunis, Syria og Jemen er ei folkereisning med krav om fridom, demokrati og velferdsvekst. Den oppveksande generasjon i desse landa finn seg rett og slett ikkje i å bli behandla på denne måten. Framtida vil vise korleis det går. Men eg trur at freden i desse landa er avhengig av at innbyggarane får fridom, demokrati og ei ny grunnlov.

For nokre år sidan var eg på ein ferietur til Thailand. Midt under opphaldet i Bangkok, vart det gjennomført eit militærkupp i landet. Vi fekk beskjed om å halde oss på hotellet for å unngå uro i gatene. På dei lokale fjernsynskanalane var det ikkje informasjon å få. Det vart berre spela musikk. Vi måtte til BBC for å få greie på kva som skjedde. BBC vart kanalen som gav oss kontakt med omverda. Eg trur nordmennene oppleve det same under 2. verdskrig. BBC og Thoralf Øksnevad sine sendingar frå London vart svært viktige for landet vårt, og fridomen vi fekk igjen etter 5 år. Heldigvis gjekk kuppet i Thailand bra. Ingen vart skadde eller drepne. Men denne hendinga har nok ført til at eg set endå meir pris på fridomen, grunnlova og nasjonaldagen vår.

Eit anna ”fenomen” som pregar kvardagen vår, er store medieoppslag, ofte med sensasjonspreg og ein merkverdig eller svært kritisk innfallsvinkel. Det er greitt nok å påpeike feil og overtramp. Men eg tykkjer det blir for mykje svartmåling. Nei. La oss bli flinkare til å setje pris på landet, fylke og særskilt kommunen vår. Vi bur i verdas rikaste land og kanskje det vakraste. Og dei fleste har det bra i landet vårt. For nokre år sidan hadde vi besøk av Kronprinsparet her i Vikane og Stryn. Vi fekk vist dei naturen, kulturen og næringslivet vårt. På bilturen frå Innvik til Stryn fortalde Kronprinsparet om tidlegare vitjingar i Nordfjord. Kronprinsesse Mette Marit sa at vi som bur i ein av dei flottaste kommunane i landet. Vidare sa ho at Stryn kommune har svært mange kjende merkevarenamn. I kvardagen er det ikkje alltid vi tenkjer over dette. Trass i at enkelte bedrifter slit i motbakke, veit eg at det er mange som misunner oss naturen, kulturen og næringslivet vår. Vi må i sterkare grad sette pris på dei livskraftige bygdene våre.

Noko av det eg set mest pris på med bygdene våre, er dugnadsånda eller evna til å løfte i flokk. Dette med å kunne stå fram saman og gjere oppgåver for fellesskapen er svært verdifullt. Ein god gammal tradisjon som i moderne språk blir kalla bygdeutvikling.
Eg veit at det føregår mykje av dette dugnadsarbeidet også her i Utvik/Innvik. Dette arbeidet tilfører kommunen og landet vårt stor verdiskaping og er ein viktig berebjelke i velferda vår.
På ein dag som dette må eg få kome med eit stor takk til alle dei som i år etter år legg ned 1000-vis av dugnadstimar for frivillig arbeid gjennom lag og organisasjonar. Utan Dykk hadde landet vårt vore mykje fattigare.

Våre nye landsmenn er ei anna sak som vi må stoppe opp ved på grunnlovsdagen. Siste åra har folketalet vakse med 350 i Stryn kommune. Denne veksten skuldast i hovudsak innvandring frå andre land. Dei fleste kjem frå europeiske land, men vi har også innslag av meir framande kulturar. Mange av desse kjem til landet vårt for å arbeide og vere med på verdiskapinga. Vi har om lag 750 innbyggarar i Stryn kommune av utlandsk opphav eller 11% av innbyggarane. Vi er faktisk den kommunen i fylket som høvesvis har flest innvandrarar.

Det er viktig å ta i mot våre nye landsmenn på god og verdig måte. Vi må alle kvar på vår kant få dei til å bli ein del av lokalsamfunna våre. Stopp opp og slå av ein prat med dei. Vis at vi set pris på dei, og prøv å forstå korleis dei har det i det nye landet. Invitere dei med i idrettslaget , foreiningar og 17. mai komitear. Vi må kunne lære av våre nye landsmenn. Dei har med seg kulturar, idear og skikkar som vi må ha toleranse for og forståing av. Gjer vi dette, er eg trygg på at alle blir berika av dei nye landsmennene. Tenk også på dei 5 millionane landmenn med norsk avstaming som lever i USA. Desse var også innvandrar til ein ny nasjon om vi ser tilbake i tida. Norskamerikanarane i dag er ein viktig berebjelke i det amerikanske samfunnet. Dette kan vi tenkje på når vi behandlar våre nye landsmenn.

Med desse orda vil eg igjen få gratulere Dykk med dagen, og ynskje Dykk lukke til med resten av arrangementet.

Stryn 17.05.2011


Nils Støyva