torsdag 4. august 2011

Minnetaler i kyrkja om Hanne Kristine Fridtun.

HELSE OG OMSORMINISTER ANNE GRETE STRØM ERIKSEN
MINNETALE HANNE KRISTINE FRIDTUN (15.08.91), STRYN, SOGN OG FJORDANE


Kjære Eva og Kolbein, kjære David, kjære Hannes øvrige familie og venner.
Kjære alle som er samlet her for å si farvel til Hanne.

Jeg ønsker på vegne av Regjeringen å dele sorgen med dere, minnes Hanne og å takke for alt hun ga.

Vår nasjon er helt avhengig av det engasjement som Hanne viste, medmenneskelighet, kjærlighet og tro på et bedre samfunn.

Hanne ga oss alt, hun ga glede, engasjement og kjærlighet, men den 22. juli ble Hanne drept fordi hun ville gjøre verden til et bedre sted å leve. Hun ga det største av alle offer for vår frihet, vårt folkestyre. Hanne var ingen soldat, hun hadde ingen våpen og hun hadde aldri forutsett at hennes politiske kamp skulle møtes med vold. Vi vet av historien at overbevisning og engasjement kan koste. Men at Hanne måtte betale en slik pris for Norge, demokrati, frihet og drømmen om det åpne samfunnet er så alt for mye.

Hanne var en livsglad sykepleierstudent og leder for Sogn og Fjordane AUF. Hanne skulle i gang med valgkamp, og hun ville blitt et ungt talerør i kommunestyret her i Stryn. Et eksempel på Hannes engasjement så vi senest 18. juni da hun i Fjordingen krevde bedre tilrettelegging for funksjonshemmede i Stryn sentrum.

Om 11 dager ville Hanne blitt 20 år, men en brutal ondskap ville det annerledes. Hanne ble drept for de verdiene vi så på som en selvfølge.
Det norske folk skylder Hanne å aldri mer ta våre verdier som en selvfølge. Vi skylder Hanne og hennes etterlatte å fortsette kampen for det som hun trodde på.

Når vi minnes Hanne er det åpenbart at et liv ikke måles bare etter sin lengde. Hannes liv var meningsløst kort i sin lengde, men likevel uendelig stort i sin mening og sine spor. Hanne skrev på sin Facebook side ”-Jeg har liten tro på at vi bør vente med å leve”. Hanne ventet ikke med å leve. I sitt korte liv var Hanne og hennes AUF-venner med på å bevege en hel verden gjennom et ukuelig engsjement og tro på fremtiden. Hanne bidro til å gjøre oss andre bedre. Det vil vi aldri glemme.

Jeg fikk gleden av å møte Hanne som en engasjert jente, klok og omsorgsfull. Og jeg kan også huske et stort smil det var umulig å ikke bli smittet av. Hanne så andre mennesker, det er en av de viktigste egenskaper en politiker kan ha. Våre møter var for få, det skulle – og ville blitt så mange flere. Derfor gjør det så vondt å måtte ta farvel med Hanne i dag. Det er så alt for tidlig, det er så meningsløst og så urettferdig.

I Sogn og Fjordane har det vært arrangert minnemarkeringer her i Stryn, i Florø, på Sandane, i Sogndal og mange flere steder. Folk har gått i tog med blomster og de har kjent på og tatt del i sorgen i hele vårt langstrakte land. Det er likevel dere som er Hannes nærmeste som føler sorgen tettest og mest.

Kjære Eva, Kolbein og David, jeg kan ikke si noe som vil lindre sorgen, eller gi mening til Hannes død. Hanne var umistelig, vi kan ikke gjøre sorgen mindre, men vi kan dele sorgen og hedre Hannes minne.


Minneord til Hanne Kristine Fridtun
Partisekretær Raymond Johansen, Oppstryn kirke, 4. august 2011


Kjære Eva, Kolbein og David.
Kjære familie og nære venner av Hanne Kristine.
Kjære alle sammen.

I dette onde som har rammet oss, er det vanskelig å finne ord.
Dere som er Hanne Kristines nærmeste familie har mistet det kjæreste dere hadde.
Og dere har mistet henne på det som skulle være det fineste og tryggeste stedet en jente på 19 år kunne være: På en sommerleir på en idyllisk øy i Tyrifjorden i Norge.
For ungdommer som var der fordi de ønsket å skape et bedre samfunn.
Med sterkere fellesskap. Mindre egoisme. Mer samhold.

Eller bare var der for å ha det ”kjekt” sammen.
Danse og le. Være ungdom. Snakke om framtida.

I mars var jeg innleder på årsmøtet i Sogn og Fjordane Arbeiderparti.
Og under årsmøtemiddagen var jeg så heldig å ha Hanne Kristine til bords. Hun var spent på det nye vervet som leder av Sogn og Fjordane AUF. Hun gledet seg og hun var trygg fordi hun hadde mange gode støttespillere rundt seg. AUF-gjengen i Sogn og Fjordane er en sammensveiset gjeng – hvor både gutter og jenter blir trukket med – det var Hanne Kristine nøye på.

Hanne Kristine var særlig opptatt av eldreomsorg og likestilling. Hun var tydelig på hva vi burde gjøre for at de eldre skal få en god alderdom.
Hanne Kristines sterke tilknytning til hjemtraktene ble etterpå kraftfullt demonstrert da Hanne Kristine på fele og Inge Sveen på piano fremførte en nydelig/flott versjon av Nordfjordvalsen.

Hanne Kristine viste så tydelig at hun var et helt menneske.
Et godt menneske som ville omfavne hele verden. En jente med stor integritet.
Det viste også valget av studier.

Hun gikk på sykepleierstudiet fordi hun ønsket å gi omsorg til syke og eldre. Hun var med i politikken fordi hun var opptatt av at vi skulle ta bedre vare på hverandre.

Da Hanne Kristine talte til Arbeiderpartiets landsmøte i april i år var hun opptatt av alle de eldre menneskene rundt om i landet som var ensomme.
Hanne Kristine var full av omtanke for andre. I ord. Og i handling.
Hanne Kristines genuine omsorg og sympati for andre mennesker, står nå i en uendelig kontrast til det hun selv ble utsatt for på Utøya 22. juli.

Hanne Kristine var umistelig. Likevel har vi mistet henne.

Tapet av Hanne Kristine vil sette dype spor som aldri vil forsvinne. Men livet må gå videre. Og vi skal ta med oss verdiene Hanne Kristine sto for videre:
Deltakelse. Samhold og omsorg for andre mennesker.

Det er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å hedre minnet til Hanne Kristine og de andre ungdommene som ble tatt fra oss.
Sammen skal vi la menneskeverd og trygghet vinne over frykt og hat.

Siden Hanne Kristine ikke er sammen med oss mer. Siden hun så plutselig ble revet fra oss, blir det dere, hennes nærmeste, som må motta vår takk.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke for alt Hanne Kristine ga oss og for all tid vi fikk dele med henne. Vi skulle bare hatt henne med oss så mye, mye lengre.
Vi lyser fred over Hanne Kristine Fridtuns minne.


Ordførar og fylkesleiar i Ap Nils P Støyva.

Kjære Eva, Kolbein og David.
Det uforståelege og tragiske har skjedd. Hanne Kristine Fridtun er mellom dei omkomne etter dei tragiske hendingane på Utøya i Tyrifjorden. 22. juli 2011 vil for ettertida stå som den svartaste dagen i norsk historie sidan andre verdskrig. 68 ungdomar vart rivne bort på den mest rå og brutale måten ein kan tenke seg.

Hanne Kristne Fridtun vart fødd på Flo i Stryn kommune 15. august 1991. Foreldra hennar er Kolbein og Eva Fridtun. Hanne voks opp saman med broren David i ein god og fredfylt heim på Flo. I barne- og ungdomsåra hadde Hanne mange interesser. Eg kan nemne dans, folkemusikk, ten sing, speidararbeid og fotball.

Etter kvart vart ho også svært interessert i politikk. Hausten 2009 restarta ho Stryn AUF saman med Inge Sveen og Petter Lunde Meisfjordskar. Første året var Hanne nestleiar i laget. Seinare har ho vore med å starta opp fleire AUF lag i Sogn og Fjordane. I februar 2011 vart ho valt til leiar i Sogn og Fjordane AUF etter Torbjørn Vereide.

Hanne var ei ung og pågåande kvinne med stort engasjement og stort hjarterom. Ho ville alle det beste og hadde eit særskilt engasjement og omsut for dei svake i samfunnet. Hennar mål med det politiske engasjementet var å påverke og endre samfunnet til det betre.

Som ordførar i Stryn og leiar i Sogn og Fjordane Arbeidarparti hadde eg sjølv mykje kontakt og mange diskusjonar med Hanne. Ho kunne kome sprudlande inn på kontoret med nye tankar og idear om korleis samfunnet kunne utformast.

På Arbeidarpartiet sitt landsmøte i april 2011 hadde ho eit tankevekkande og godt innlegg om behova eldre har for kontakt og omsorg. For dette innlegget fekk ho trampeklapp. Ho sa m. a:
”Situasjonen i dag er at det sit altfor mange einsame eldre rundt om i bygdene. Einsame, med mangel på livsglede. Som sjukepleiarstudent har eg kjent denne einsomheita på kroppen. Dei eldre lyser opp når vi kjem og bankar på døra deira, berre for å spørje om dei har det bra.”

I vår heldt Hanne Kristine 17. mai tale i Hornindal:
Ho hadde ei tankevekkande og god tale og snakka m.a. om rett til det frie ord og likestilling. Ho sa m.a:

”Vi lever i eit fritt land der vi har frie val, talefriheit og likestilling.
Dette må vi sette pris på og vere stolte av - for alle har ikkje desse privilegia. Fleire rundt om i verda lever i frykt for krig, overgrep, svolt og mangel på det mest grunnleggande.
Alle har ikkje ein kvardag der dei har moglegheit til å gå på skule eller få den maten dei treng for å overleve”

Hanne hadde også eit stort internasjonalt engasjement. Ho var med i internasjonalt utval i Sogn og Fjordane Ap.
I 17 mai tala kom ho inn på dette og sa ho følgjande:

”Gjennom mitt politiske arbeid har eg fått moglegheita til å arbeide meir internasjonalt. Eg har blant anna fått høve til å knytte eit band til ei jente ifrå Palestina.19 år gamle Haneen er ei relativt normal ung jente, akkurat slik som meg. Ung, familiekjær, har eit sterkt ønske om utdanning….. Men ein ting skil oss. Når eg vakna av vakre tonar frå fuglesong, vakna ho av granatar og skot som blir løyst ut.”

Hanne hadde alltid omsut for dei svake i samfunnet. Rettferdigheit var viktig for Hanne. Dette galdt både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I 17. mai talen sa ho følgjande om dette:

”Verda er ikkje rettferdig slik den er i dag. Vi har det godt i Noreg, og blir stadig kåra som eit av dei beste landet å bu i av FN. Men det finst uttallige døme på situasjonar i andre land der dei på ingen måte har det noko bra. Over 1 milliard menneske lever i ekstrem fattigdom. Fleire millionar barn døyr kvart einaste år som fjølge av mangel på reint vatn og medisinar. I Midtausten opplever palestinarane at deira rettar blir krenka på stadig fleire måtar.”

Siste åra hadde Hanne Kristine fast stilling som helgevakt i tenesta for funksjonshemma i Stryn kommune. Denne sommaren hadde ho sommarjobb i heimesjukepleien. Sidan ho var elev ved Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule i Førde, var dette eit arbeid ho like svært godt. Hanne utførde arbeidet sitt med flid, og ho vart godt likt av arbeidskollegaer og vener. Eg vil også nemne at begge foreldra arbeider i Stryn kommune.

Hanne sitt store politiske forbilde var Gro Harlem Brundtland. Ho såg opp til Gro med stor beundring, og eg veit ho gledde seg til helse på henne under sommarleiren på Utøya. Hanne er borte for godt, men alle venene vil hugse henne som ein samvitsfull og tvers gjennom god ungdom. Ho såg alltid etter det positive hos sine medmenneske og gjorde alltid sitt beste for å hjelpe og støtte andre. Fred over minne til Hanne Kristine Fridtun!



Stryn 03.08.2011



Nils Støyva
-ordførar/fylkesleiar Ap-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar