Lokal forvaltning av kyst- og strandsona

På fredag presentere statsminister Jens Stoltenberg og den raudgrøne regjeringa dei nye retningslinene for differensiert forvaltning av kyst- og strandsona vår. Etter årevis med kamp og politiske diskusjonar, har vi endeleg fått gjennomslag for at kystsona eller strandsona må forvaltast ulikt i Oslofjordområdet og i Sogn og Fjordane. Tidlegare har det berre vore rikspolitiske retningsliner for Oslofjordregionen. Det er difor nytt at det blir føreteke ei inndeling av kysten i tre kategoriar. Det er framleis strenge føringar og restriksjonar der det er størst press på areala.
Den første kategorien er Oslofjordregionen, som skil seg ut med størst press. I neste kategori er det også stort press, om enn noko mindre. I tredje kategori, som heile Sogn og Fjordane kjem inn under, blir det gitt større rom for kommunane gjennom m.a. kommuneplanar til å kunne utnytte strandsona til nærings- og reiselivsutvikling. For mange av kystkommunane har regelverket i 100-metersbeltet vore eit stort hinder for å få til bustadbygging, næringsutvikling og andre lokale tiltak. Trass i at det lokalt har vore tverrpolitisk semje om utbygging og tiltak, har det ”rigide” regelverket hindra ein fornuftig bruk av kyst- og strandsona.
Det nye regelverket opnar ikkje opp for ”vill vest” i kystsona og 100-meterbeltet. Allemannsretten skal framleis takast vare på. Men gjennom kommuneplanar og lokal forvaltning, skal kystsona kunne utnyttast til m.a. verdiskaping på ein heilt annan måte enn i dag. Sogn og Fjordane Arbeidarparti har arbeidd med denne saka i ei årrekkje. I samband med det pågåande kystsatsinga har oppmjuking av forvaltningsregimet i kystsona vore eit av hovudkrava overfor Regjeringa og Miljøverndepartementet. Vi er difor svært glad for å ha fått fullt gjennomslag for våre krav. Paragraf 7.2 under viser dei nye retningslinene som vil gjelde for kystsona i Sogn og Fjordane.

Nils P Støyva
-fylkesleiar i SF Ap-


http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2011/nye-retningslinjer-for-strandsonen.html?id=636826

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2011/retningslinjer-strandsonen.html?id=636791

7.2 For disse områdene gjelder følgende retningslinjer:

Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 gjelder generelt. I den nye loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging her i de nevnte kommunene skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold.
I områder uten press vil det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort. Det vil gi kommunene utenfor pressområdene mulighet til å inkludere 100-metersbeltet langs sjøen i sine helhetlige utviklingsstrategier. Dette innebærer at kommunene kan vedta planer som innebærer utbygging til ulike formål også i 100-metersbeltet.
Kommuneplanen skal legges til grunn for eventuell utarbeiding av reguleringsplan (områderegulering eller detaljregulering). Byggegrense skal angis i planene, jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 tredje ledd. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves.
Ved større byggetiltak skal det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven § 12-1. Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av 1985. Ved utbyggingstiltak som ikke er særlig omfattende bør arealutnyttingen styres gjennom bestemmelser til kommuneplan. For mindre tiltak kan det gis dispensasjon etter en konkret vurdering, på bakgrunn av kapittel 19.
I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn:
• Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter.
• Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig.
• Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig.
• I områder hvor alt tilgjengelig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet, og alternativ plassering av tiltak dermed ikke er mulig, vil kommunen ha videre adgang til å tillate tiltak for å ivareta hensynet til en fornuftig samfunnsutvikling. Ved vurdering av om tiltak skal tillates skal det legges vekt på om hensynet til tilgjengelighet for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende.
• Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran.
• Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg.
• Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes.
Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger.